Trøbbel i det magiske kongedømmet

- Det spiller ingen rolle om det kommer inn med kabler, telefonlinjer, datamaskiner eller satellitt. Alle skal måtte forholde seg til Disney, har styreformann og direktør Michael Eisner i Walt Disney Company sagt. Selskapet han leder er trolig dette århundrets største kulturpåvirker ved siden av Coca-Cola. Mikke Mus, Donald Duck, Onkel Skrue, Langbein og alle de andre som har vært og er en del av oppveksten til barn verden over. Og når barna er trollbundet, følger alle etter, foreldrene, politikerne og pressen, som journalisten, krimforfatteren og Disney-hateren Carl Hiaasen skriver i pamfletten «Gnagerlaget - Hvordan Disney fortærer verden». «Om det er noe som er mer uimotståelig enn Jesus, så er det Mikke,» slår Hiaasen fast.

TEGNESERIEFIGURENE Walt Disney skapte, er bare mindre hjul på den kulturelle semitraileren selskapet har kjørt over hele verden: Disney gjorde en helaftens spillefilm av eventyret om Snøhvit og viste oss hvordan hun ser ut.

De innprentet i oss hvordan Ole Brumm egentlig ser ut. De lærte oss at lemen begår kollektivt selvmord i filmen «White Wilderness» fra 1958. I denne såkalte naturdokumentaren ble lemen fraktet til opptaksstedet og jagd ut i en elv. Filmen var en av flere naturfilmer der dyrene ble nøye regissert.

Disney «fremmer et univers der rå natur ikke passer fordi den ikke er bra nok, sikker nok, tilgjengelig nok, forutsigbar nok, ja, selv ikke vakker nok for selskapets standarder. Disney utnytter ikke naturen, men forsøker å forbedre den, en konstant fininnstilling av Guds arbeid,» skriver Hiaasen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og millioner av barn og voksne har latt seg trollbinde, ikke bare av den polerte naturen, men av hele Disneys visjon av hvordan både virkelighet og kjente eventyr skal se ut.

DA DEN ALLMEKTIGE onkel Walt døde i 1966, så det en stund ut til at selskapet ville dø med ham. Oppsvinget startet i 1994, da Michael Eisner ble hentet fra Paramount til sjefsstolen hos Disney.

Eisner tok med seg vennen Jeffrey Katzenberg fra Paramount, og han ble den kreative kraften bak tegnefilmsuksesser som «Løvenes konge», «Aladdin» og «Skjønnheten og Udyret» på begynnelsen av 90-tallet - Disneys tiår. I kjølvannet av rekordsummer fra kinoene fulgte milliarder fra videomarkedet, fra salg av leketøy, fra oppfølgerfilmer, fra teateroppsetninger og fra nye paviljonger i Disneys fornøyelsesparker i California, Florida, Paris og Tokyo.

Og pengene regnet over Disney, som kastet seg ut i en kjøpeorgie på mediemarkedet, slik at pengeregnet ble til en flod fra filmselskaper som Touchstone, Caravan, Miramax og Hollywood Pictures, fra TV-selskaper som ABC, sportsnettverket ESPN og elleve andre, fra ti radiostasjoner, sju aviser, nettstedet Infoseek og flere forlag. ABC er et av USAs tre store TV-selskaper. Og dagens Disney-filmer er ikke bare søte tegnede prinsesser eller dyr. Disney-konsernet står bak høyprofilerte filmer som «Pulp Fiction», «Shakespeare in Love», «Livet er herlig» og «Pretty Woman» for å nevne noen.

I tillegg strømmet pengene inn fra fornøyelsesparkene, leketøysbutikkene, hotellene, boligene i den Disney-skapte byen Celebration i Florida, og nå nylig to cruiseskip som frakter passasjerer til Disneys egen øy, Castaway Cay, i Karibia. Øya, som egentlig heter Gorda Key, var tidligere et senter for narkosmuglingen fra Sør-Amerika til USA.

Alt i alt økte Disneys inntekter med 48 prosent i rekordåret 1997.

PENGENE REGNET også over Eisner, som i 1998 kunne bokføre 4,7 milliarder kroner i inntekt, bonuser og innløste aksjeopsjoner. Året før hadde han en tilsvarende inntekt. Eisner er den best betalte lederen i USA, skriver Independent on Sunday.

Eisners inntekt står i grell kontrast til det den unge mannen Remi fra Haiti tjener på å sy Disneys barneklær. Til New Internationalist (desember 1998) forteller Remi at han etter fem år hos Disneys underleverandør i Haiti, tjener 19 kroner dagen. Det er ikke nok og Remi forteller at han må sende sin datter sulten til sengs.

SITUASJONEN TIL REMI eller andre underbetalte produsenter av Disneys kram, er ikke mer enn en skramme på Det magiske kongedømmets fasade. Eisner og hans håndplukkede styremedlemmer er langt mer bekymret for det dramatiske fallet i inntektene på tampen av Disneys tiår. I 1998 falt inntektene med 7,3 prosent i forhold til rekordåret 97. I år ser inntektsfallet ut til å bli på over 30 prosent i forhold til fjoråret, og Michael Eisner har varslet at nedgangen trolig vil fortsette til neste år. Bortsett fra fornøyelsesparkene har Disney opplevd inntektssvikt på alle felter. Selv ikke kassasuksesser som «Tarzan» og «Den sjette sansen» fra Disney-eide Hollywood Pictures, har klart å snu inntektskurven.

Den største inntektssvikten har vært på salg av produkter i kjølvannet av filmene.

Disney forsøkte i fjor å få kineserne til å kjøpe Disney-varer, i stedet for bare å produsere dem. Det var filmen «Mulan» som skulle omvende kineserne. Historien om krigerkvinnen er en drøvtygd versjon av et kinesisk sagn. Filmen ble en suksess på Taiwan, men overbeviste ikke kineserne på fastlandet. Det siste framstøtet er en fornøyelsespark i Hongkong. Avtalen ble inngått 2. november i år.

I FJOR HENTET Disney-konsernet 15 prosent av sine inntekter utenfor USA. Det er en nedgang fra 1995, da utlandet representerte 23 prosent. Det uttalte målet da var at 50 prosent av selskapets inntekter skulle komme fra utlandet.

Eisner avviser kritikerne som mener Disneys virkelige problem er at deres image ikke selger. Disneys kjernevirksomhet er fortsatt å selge konseptet familieunderholdning. Bladet Fortune kritiserer Disneys lederstil, Eisner krever å ha en finger med i alt som produseres for å kontrollere at driftige underordnede ikke bryter med Disneys grunnleggende verdier. Dette fungerer ikke i et marked der for det første Disney ikke lenger har monopol, og, for det andre, der små barn etterspør litt røffere underholdning enn det som kommer ut av Disneys milde verden. Disney er ikke ondskapsfullt nok, skriver The Independent, i alle fall ikke utad.

MIKKE MUS var Walt Disneys første helt. Etter ham har det kommet en lang, lang rekke figurer, som barn og voksne over hele verden har et forhold til.