Trøbbel i familien

En fullkommen roman om en skakk familie.

BOK: Det er en kjensgjerning at man ikke kan velge familien sin, man må bare slite med den man har fått. Men av og til går ting virkelig over styr, som hos familien Hermansson i Nessers nye roman. 105-årsdag

Det er en stor dag i det prektige hermansonsske hus: Det skal feires 105-årsdag. Far Karl-Erik fyller 65 og går av med pensjon, eldstedatter Ebba blir 40. Men mor Rosemarie våknet likevel fra et slags mareritt, hvor to fugler på en telefonledning ga henne hvert sitt budskap i snakkebobler: I den ene sto det «Du må ta livet av deg», i den andre «Du må ta livet av Karl-Erik». Det er ingen opptur å våkne med de tankene svirrende i hodet, men Rosemarie har vært dypt ulykkelig i mange år, og dette var bare misnøyen som manifesterte seg på en ny måte.

I løpet av dagen ankommer resten av familien til huset i Kymlinge: Ebba, hennes mann og deres to tenåringsgutter, den mellomste datteren Kristina, hennes mann og deres lille sønn, og til slutt yngstesønnen Robert, som er blitt beryktet på landsbasis som Runke-Robert i et ørkesløst realityshow. Men akkurat nå skal han spille i en annen liksomvirkelighet – den lykkelige familien.

Håkan Nesser bruker de første 150 sidene i «Menneske uten hund» – tittelen henspiller på romanen Robert aldri har fått fullført – på å introdusere alle disse hovedpersonene, og så la to av dem forsvinne i løse luften. Barbarotti

Først da slipper han inn sin nye krimhelt, arvtakeren etter Van Veteren, for å si det på den måten, den sympatiske og handlekraftige 45-åringen Gunnar Barbarotti. Han er kriminalbetjent ved politiet i Kymlinge (en fiktiv svensk by), og må prøve å finne ut av hva som skjedde på årets mørkeste natt.

«Menneske uten hund» er en bortimot fullkommen romanopplevelse. Den tilfredsstiller både som drama, som mysterium, som tidsbilde, og beviser igjen hvilken glimrende forfatter Håkan Nesser er. Han har en særegen evne til å skape troverdige typer, med de menneskelige svakhetene og skavankene som løfter dem fra papiret og gir dem liv, og han forteller om dem med oppriktig kjærlighet.

Nesser har planlagt fire romaner om Gunnar Barbarotti, og skal man dømme fra den første boken er det lov å si at dette er det beste han noen gang har skrevet.