SKATTETRØBBEL: Konsernsjef i DnB, Rune Bjerke, er i hardt vært etter at det ble avslørt at DNB har hjulpet kunder med å opprette kontoer i skatteparadiset Seychellene. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SKATTETRØBBEL: Konsernsjef i DnB, Rune Bjerke, er i hardt vært etter at det ble avslørt at DNB har hjulpet kunder med å opprette kontoer i skatteparadiset Seychellene. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Trøbbel i paradis

Arbeidet med en ny skattereform må ta på alvor problemet bruken av skatteparadis utgjør for verdensøkonomien.

Kommentar

Aftenposten og stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists avsløringer av den utbredte bruken av skatteparadis, fra milliardærer, politikere, kongelige og kriminelle, kom som bestilt. Denne uka skal nemlig de politiske partiene arbeide med en ny skattereform.

Debatten har hittil dreid seg mer om kuttene i selskapsskatten og formuesskatten enn den utbredte skatteplanleggingen og bruken av skatteparadis. Det er det nødt til å bli en endring på nå.

Avsløringene er først og fremst sjokkerende på grunn av at det nå er konkrete mennesker og banker som singles ut for oppmerksomhet. Vi har i flere tiår visst at personer og selskaper, med hjelp av konsulenter, advokater, revisorer og banker, benytter seg av skatteparadiser.

Store, multinasjonale selskaper som Google, Facebook og Uber, viser imponerende vilje til kreativ skatteplanlegging hvor det er levnet liten tvil om hva hensikten med konsernstrukturen er: å betale minst mulig skatt.

Bare i Norge regner vi med at Norge går glipp av omtrent 7,5 milliarder kroner på grunn av denne praksisen. I utviklingsland er situasjonen mye mer alvorlig. Internfakturering alene er beregnet å koste nesten 45 000 milliarder kroner i perioden 2003-2012.

Også vårt eget oljefond er med på moroa. De investerer milliarder av kroner i selskaper som sluser store penger til skatteparadiser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det konkrete personer og institusjoner som blir avslørt. Allerede har den islandske statsministeren blitt avslørt som løgner og bruker av skatteparadis. Han har trolig ikke annet valg enn å ta sin hatt og gå.

Forhåpentligvis får vi også stifte nærmere bekjentskap med de over 200 enkeltpersoner som Aftenposten varsler at har benyttet seg av skatteparadis.

Her hjemme er det hittil DNB som har fått mest medfart, og det med god grunn. Banken, som staten har aksjemajoriteten i, hjalp i perioden 2006-2010 40 kunder å opprette selskap på Seychellene, med blant annet «stråmenn fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca som styremedlemmer.»

Selv om dette nok er lovlig, kan de som har drevet denne praksisen i DNB aldri vært i tvil om at dette både gjorde det mulig å snyte staten for penger, men også skjule kriminell virksomhet. DNB-sjef Rune Bjerke bør ikke sitte trygt.

Dette handler om mye mer enn juss. Vi er bekymret over at de rikeste blant oss ikke vil være med på spleiselaget, at store multinasjonale selskaper benytter sin makt til å sette land opp mot hverandre for å tvinge fram lavere skatter.

Vi er bekymret over at de rikeste hyrer hjelp fra de dyktigste advokat- og revisorselskapene for å lage konsernstrukturer det er umulig for skattemyndighetene å få innsikt i. Vi er bekymret over den usunne konkurransen det skaper mellom selskaper som kan utkonkurrere selskaper som betaler sin skatt.

Vi er forbanna fordi det legger en ekstra skattebyrde på folk flest og fordi det tapper utviklingsland for penger. Vi er bekymret over hva dette gjør med maktforholdet mellom demokrati og kapital.

I møte med denne problematikken har våre politikere hittil vist seg svært passive. Scheel-utvalget ble satt ned for å løse noen av problemene og problemstillingen fikk en viss oppmerksomhet rundt avsløringene om den britenes hemmelige Google-avtale.

Men selv om politikerne sier mye bra, og gratulerer seg selv for sin pådriverrolle internasjonalt, skyter de likevel det meste av konkrete tiltak som vil hjelpe på situasjonen. Da SV, Venstre og Senterpartiet i 2015 fremmet forslag om at Oljefondet må unnlate å investere i skatteparadis ble det stemt ned av et flertall på Stortinget.

Når Næringsdepartementet nå skal lage et eierskapsregister for å øke gjennomsiktigheten, planlegger de likevel å legge flere uheldige begrensninger på muligheten for innsyn. Det til tross for at vi nå vet at det er åpenhet som er den fremste medisin mot problemet vi står overfor.

Vi kan bare håpe på at politikerne, som nå gjør seg høye og mørke overfor DNB, følger opp med konkrete tiltak i arbeidet med ny skattereform.

Det er likevel forståelig at arbeidet mot skatteparadis går treigt. Vi står overfor et klassisk kollektivt handlingsproblem, hvor det lønner seg for hver enkelt stat å tilpasse seg de flernasjonale selskapenes krav og hver enkelt bank å tilby kreativ skatteplanlegging til sine kunder.

Når kapitalen flyter fritt mellom land, er det bare koordinert handling som vil få bukt med problemet. Det betyr ikke at Norge ikke kan gå foran ved å trekke penger ut av selskaper som har penger i skatteparadis, eller kreve mer åpenhet om eierskap og verdier. Men det betyr at vi også trenger en internasjonal løsning.

Det har OECD forsøkt på i en årrekke, uten stort hell. Mye av problemet ligger i at en ikke har tatt tak i kjernen av problemet. Så lenge de store konsernene ikke blir behandlet som nettopp det de er, nemlig ett konsern, så vil det være umulig å få bukt med problemet.

Konsernstrukturene er så kompliserte og den juridiske og bedriftsøkonomiske muren selskaper som KPMG, PwC, Deloitte og EY, setter opp så ugjennomtrengelig, at skattemyndighetene er sjanseløse. De samme selskapene lobber også for lovgivning som svekker myndighetene og offentligheten innsikt i hva som skjer.

Derfor er det EU som nå gjør det mest spennende arbeidet på dette området. De har lenge arbeidet med en enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper, kalt Common Consolidated Corporate Tax Base. I juni 2015 ble dette initiativet sparket i gang igjen. Det er nok av utfordringer forbundet med dette, men det kan se ut til at det er den eneste måten å virkelig få kontroll med de store selskapene.

Først skal imidlertid partiene gå i gang med arbeidet med skattereformen. Her er åpenhet, åpenhet og åpenhet nødt til å være et krav fra samtlige partier. Som lederen for Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen, sier til NRK: «I dag et er fortsatt fullt lovlig å investere anonymt i Norge og skjule sin identitet. Dette må vi få ryddet opp i snarest.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook