Trøbbel i tårnet

SKOLE: Som to rike onkler fra Amerika kom de; PISA og PIRLS, åpnet Amerikakofferten og la gavene på bordet. SkoleNorge tok imot gavene med flaue kinn og konstaterte at PISA- tårnet var blitt enda skjevere, mens blikkene kjørte lyntog til Finland.

Det finske tårn står som en påla, mens det norske trenger full restaurering. Saken er bare hvordan dette bør gjøres.

I kjølvannet av de dårlige PISA- og PIRLS-resultatene har skolen fått urettmessig mye negativ fokusering. Jeg sier ikke at vi ikke skal bli bedre, det skal vi, men en skal ikke glemme at det gjøres mye bra arbeid med høyt læringstrykk i norsk skole, en hører bare ikke om det.

Forskere, politikere og utdanningseksperter, river seg i håret og lurer på hva vi skal gjøre for å kvitte oss med det dårlige ranking-komplekset, og heve kunnskapsnivået for å kunne holde tritt med OECD- landenes konkurransejag.

Utdanningsminister Bård Vegar Solhjell fremstår som noe panisk når han sier at foreldrene må ta mer systematisk del i skolearbeidet. Hva mener han med det, skal de delta i undervisningen? Og på hvilken måte har han tenkt å gjennomføre dette?

Er ikke dette å undergrave lærerstanden og minimalisere det faktum at vi trenger flere lærere på færre barn? Hvilken annen yrkesgruppe syntes det hadde vært ok at andre overtok en del av jobben deres? Hva med at du fikk leke doktorleken et par ganger i uka? Vær så god neste, vondt i halsen sier du? Gap opp, og uff da, dette var ille.

Det pedagogiske ansvaret er lærernes. Foreldre er først og fremst omsorgspersoner som sammen med skolen skal tilrettelegge for barnets læring, og slik bør det fortsette å være.

Andre vektlagte grunner for de dårlige testresultatene er; ungdommene har feil holdninger, læreryrket har lavstatus, lærerutdanningen er for dårlig, det er for mange elever pr. lærer, etterutdanning og kompetansehevingen er for dårlig, skolens arbeidsgiver må ta mer ansvar.

Når det gjelder holdningene, tror jeg de skapes mer av samfunnet rundt en, enn fra skolen. Skal disse forandres, må hele samfunnsstrukturen endres, og hvem skal være premissleverandør for holdningene? Det hjelper lite å gi ungene sunne holdninger på skolen hvis alt raseres så fort en trår over dørstokken hjemme.

Politikere snakker om verdens beste skole. Store ord fra skrivebordet. For å få til det, må en heve både lønn og status, og ikke minst, gi lærerne arbeidsro. Det er det vi trenger aller mest, tid til å områ oss, planlegge, kommunisere med elevene.

Dagens unger er flinke og fleksible, etter min mening er det liten grunn til bekymring. Gir vi dem kontinuerlig innlæring i trygge rammer fra godt skolerte, og mange nok pedagoger, vil en på sikt få rettet opp tårnet.

Om ikke helt til finske høyder, så langt inni Jämtland og Herjedalen.