TYNN: Historien om svenske Pixxee Fox gikk verden rundt. Men var det sant at hun hadde fjernet seks ribbein for å virke tynn, eller var det bare et markedsføringsstunt for henne og en amerikansk plastisk kirurg? FOTO: INSTAGRAM
TYNN: Historien om svenske Pixxee Fox gikk verden rundt. Men var det sant at hun hadde fjernet seks ribbein for å virke tynn, eller var det bare et markedsføringsstunt for henne og en amerikansk plastisk kirurg? FOTO: INSTAGRAMVis mer

Trodde du på svensken som hadde fjernet seks ribbein?

Jakten på klikk kan gå ut over troverdigheten. Derfor lanserer vi kritikksystem.

Nå leser du Dagbladet.no. En av Norges største nettaviser. Vi som lager avisa gjør det fordi vi brenner for nettjournalistikken. Ja, vi tror verden blir et bedre sted om vi får fortsette å lage de gode og viktige sakene hver dag. Derfor innfører vi en ny funksjon på sidene våre. Vi kaller den Kildekritikk.

Vi brenner for sakene våre. Som da Dagbladet rullet opp Jernia-saken der vi avslørte hvordan toppsjefen i en stor butikkjede setter seg over loven og bryter alle regler for både anstendig oppførsel og arbeidsgiveransvar. Eller på de mange dusin artiklene vi har skrevet som dokumenterer at Forsvarets salg av brukt militærmateriell slett ikke tåler dagens lys. Eller når vi stiller en rekke spørsmål til Kongehuset som de selv oppsummerer som noen få dårlige vurderinger.

Men bortsett fra det som ligger ute på Dagbladet Pluss, er det meste på nettavisen vår gratis for deg å lese. Altså finansiert av annonser. Jo flere som ser annonsene jo mer sannsynlig er det at vi klarer å tjene inn det det kostet å lage artikkelen.

Ja, vi gjør også mange feil Noen ganger fører det til slurv og feil. Det kan være vi staver et navn feil, forklarer et fenomen uten å forstå det, bommer på en oversettelse eller feiltolker et utsagn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre ganger videreformidler vi saker vi ser klikker bra uten helt å sjekke kildegrunnlaget godt nok.

Som når vi unnlater å sjekke kildene på saken som er for gode til å være sanne, men som er omtalt i en rekke medier allerede. Eller når vi viderebringer kilder uten navn. Eller saker med bare en kilde.

Som for eksempel saken vår om mannen fra Brasil som glemte kona på bensinstasjonen, der kilden bare har fornavn og saken kommer fra en britisk avis.

Slik vår konkurrent TV2 gjorde i artikkelen om svenske Pixee Fox som visstnok skal ha fjernet seks ribbein for å få smal midje. Nettavisen unnlot å fortelle om kildene som mener hele historien er både oppspinn og umulig og muligens et stunt for å få oppmerksomhet.

Eller det falske bildet som spredde seg i sosiale medier i fjor. Dette bildet viste ikke syriske flyktninger på vei til Europa, slik som påstått. Det viser heller ikke europere på vei til Afrika under annen verdenskrig, slik flere hevdet på Facebook. Det viser Albanske flyktninger som  i 1991 flyktet til Italia. De flyktet fra økonomisk krise og kommunistisk diktatur. Flere hevder det var 20.000 mennesker ombord på denne båten som heter Vlora. Bildet er tatt på havnen Brindisi. Flukten startet 8. mars 1991, men bildet ble tatt i august. Vlora ble først nektet havn i Brindisi, Italia. Så avvist i Monopoli, Italia og deretter slept til Bari.

Saken er et godt eksempel på hvor lett det er å manipulere og skaffe seg sympati for en god sak med manglende kildekritikk i sosiale medier. Den viser også at det er vanskelig.. De fleste norske nettsteder, også vi, har videreformidlet falske viralhistorier uten å tenke oss om. Men vi gjør det vi kan for å unngå det.

Vi vet at du kan gjøre oss bedre Nettjournalistikk handler om å være åpen for flere sider av saken, om å være liberal og transparent. Vi vil du skal si fra til oss når det har gått for fort i svingene. Tidligere hadde vi kommentarfeltet hvor du kunne si fra til oss. Det måtte vi dessverre legge ned på grunn av at mye av debatten var flyttet over til Facebook.

FALSKT: Bildet er ekte, men det viser ikke den syriske flykningkrisen i dag, men albanske flyktninger på vei til Italia i 1991. Et godt eksempel på falsk informasjon som sprer seg lett via sosiale medier.
FALSKT: Bildet er ekte, men det viser ikke den syriske flykningkrisen i dag, men albanske flyktninger på vei til Italia i 1991. Et godt eksempel på falsk informasjon som sprer seg lett via sosiale medier. Vis mer

Nå håper vi den nye rapporteringsfunksjonen skal bli et bedre verktøy for dette. Vi har allerede sniklansert det. Og fått hundrevis av tilbakemeldinger. Nesten alle sammen er veldig positive. Leserne forstår at vi gjør vårt beste, at vi har store ambisjoner og at vi noen ganger gjør feil.

Takk for at du blir med på dugnaden. Du hjelper oss med å bli bedre.

Dagbladet.no har startet et prosjekt for å øke kvaliteten på artiklene. Vi har kalt det Kildekritikk. Tanken er at du som leser kan gå direkte inn i teksten og rapportere forbedringer. Det krever ingen innlogging, men vi som har skrevet saken vil få en beskjed. Dersom du legger inn din epostadresse kan vi kontakte deg om vi har noen spørsmål. Prosjektet har vært utviklet av Aller Media i samarbeid med studenter ved Anvendt Datateknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 PS: Du kan teste systemet på knappen nedenfor.  

Jan Thoresen er Digital Redaktør i Aller Media som eier Dagbladet.no.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram