LIVSGLAD: Anne Marie Hagerup er glad for at hun overlevde den aggressive kreftsvulsten. 66-åringen har tøyd grensene sine i NRK-suksessen «Ingen grenser».  Foto: Ole Morten Melgård
LIVSGLAD: Anne Marie Hagerup er glad for at hun overlevde den aggressive kreftsvulsten. 66-åringen har tøyd grensene sine i NRK-suksessen «Ingen grenser». Foto: Ole Morten MelgårdVis mer

- Trodde jeg skulle dø

I kveld kjemper Anne Marie Hagerup (66) seg videre i «Ingen grenser».

(Dagbladet): Hun er blitt sett kjempende mot alle odds i NRK-serien «Ingen grenser». Sammen med ti andre funksjonshemmede har de besteget bratte fjell, padlet i kano og ridd på hest for å komme seg til Snøhetta.

Selv trodde Hagerup at hun aldri kom til å klare å gå igjen.

- Jeg måtte vente i tre uker før de amputerte foten min. Jeg var svært ulykkelig på den tida, og trodde aldri jeg kom til å kunne gå i fjellet igjen, forteller Hagerup til Dagbladet.

Aggressiv kreftsvulst Det er bare sju år siden hun måtte amputere beinet på grunn av en aggressiv kreftsvulst på oversida av foten. Hagerup hadde gått til legen med kulen, men ingen reagerte. Ikke engang da hun kom hjem fra India med foten full av myggstikk og enorme hevelser, var det noen som tok affære.

Hagerup forteller at hun ble sendt hjem med betennelsesdempende medisin. Først da hevelsen vedvarte, reagerte legene.

Glad for å overleve De fant fort ut at det var snakk om en ondartet svulst og at foten måtte amputeres. Tre uker seinere var foten borte.

- Jeg hadde det fryktelig. Jeg var glad for å overleve, og kreften hadde ikke spredd seg, men det å måtte amputere var tungt. Jeg hadde alltid sett for meg at jeg skulle gå mange turer når jeg pensjonerer meg, men det toget hadde gått.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at hun fikk diagnosen, brukte Hagerup mye tid på å tenke på hva som kunne skje. Hun innrømmer at det var vanskelig.

Glad for å overleve - Jeg trodde jeg skulle dø. Klart jeg var redd, det hadde de fleste vært. Jeg hadde hatt kulen der i 15 år, men ante ikke hva det var. Da de fant ut at det var kreft var jeg redd for at det skulle ha spredd seg. Jeg er bare takknemlig for at jeg overlevde, sier hun.

Selv om Hagerup hadde lave forhåpninger har hun klart å klatre seg opp dit få andre har gjort. Det tok henne ett år før hun innså at amputasjonen ikke burde være noe hinder.

- Vi pleier alltid å dra på hytta vår og stå på ski om vinteren. Jeg elsker å gå på ski. Så vi dro dit som vanlig. Men jeg var nødt til å sitte inne mens de andre var på skitur. Jeg lukket øynene og forestilte meg hvilke bakker de gikk opp og hvor langt de var kommet. Og da tenkte jeg at «nei, jeg må ut.» Så jeg tok på meg ski, dro ut og fikk en kort, fin tur. Men jeg er ikke så flink i nedoverbakker da, sier Hagerup.

Får kjeft På ferden mot Snøhetta fikk Hagerup kjent mye på sine egne begrensninger, samtidig som hun og resten av gruppa jobbet hardt for å motivere hverandre og fullføre turen.

Selv forteller Hagerup at turen var slitsom og hard, men at de som gruppe smeltet sammen og støttet hverandre psykisk.

FIKK KJEFT: Anne Marie Hagerup (66) fikk kjeft av Lars Monsen etter å ha satt seg ned under ekspedisjonen. Det tar hun imidlertid med godt humør. - Jeg som bestemor og eldst i gruppa må da få lov til å slappe av, sier hun. Foto: Ole Morten Melgård
FIKK KJEFT: Anne Marie Hagerup (66) fikk kjeft av Lars Monsen etter å ha satt seg ned under ekspedisjonen. Det tar hun imidlertid med godt humør. - Jeg som bestemor og eldst i gruppa må da få lov til å slappe av, sier hun. Foto: Ole Morten Melgård Vis mer

- Vi hadde et utrolig samhold i gruppa, selv om vi var slitne. Etter å ha gått opp et fjell, måtte jeg sette meg ned. Jeg som bestemor og eldst i gruppa må da få lov til å slappe av, tenkte jeg, sier Hagerup.

I kveldens episode blir vi vitne til at Hagerup får kjeft av Lars Monsen. I ettertid ler hun av det hele.

Mer enn en bestemor - Jeg har så mange gode minner fra den turen, og jeg fikk endelig bevist at jeg er mer enn bare en bestemor.

Selv om Hagerup måtte amputere foten, føler hun selv at det ikke begrenser henne på noen måte. Og — hun er fortsatt å finne i skog og mark.

- Livskvaliteten min har ikke sunket. Jeg er fortsatt meg, bare litt ustø, sier Hagerup.