Trodde Joyce var dame

- Noen leser «Bukkesangen» som en kjærlighetshistorie, andre som en fortelling om Nord-Irland. Selv har jeg forsøkt å følge mønsteret fra den klassiske tragedien, der vi rives med gang på gang, enda vi kjenner historiens utgang og vet at håpet om en lykkelig slutt er ute, sier Dermot Healy.

Dermed introduseres enda en irsk forfatter i Norge. Dermot Healy (f. 1947) har skrevet romaner, dikt, fortellinger, skuespill, filmmanus og en erindringsbok siden debuten tidlig på 80-tallet, og tatt i betraktning Irlands svære litterære tradisjon...

- ...må det ha vært skremmende å prøve seg som forfatter? humrer Healy, og fortsetter:

- Nei, å lese mye er den beste impulsen for å skrive. Å vokse opp med Joyce var storartet, men jeg trodde Joyce var en kvinne. De satte jo aldri James foran. Da jeg var 16, leste jeg i et blad at Joyce gjorde ditt og Joyce gjorde datt, og jeg syntes hun var en sjokkerende dame som skrev alle disse greiene.

- Hvordan tok du det da det gikk opp for deg at han var en mann?

- Jeg er ikke helt sikker på om han noensinne var mann! Særlig lurte jeg da jeg leste Molly Bloom-sekvensen i «Ulysses». Neida, jeg spøker, men Joyce var langt inne i den kvinnelige bevisstheten, både der og andre steder. Novellen «The Dead» påvirket meg kraftig, og en god bok gir alltid et løft.

- Visste du alltid at du skulle bli forfatter?

- Ikke bevisst, men jeg ser at alt jeg gjorde gikk ut på å tjene nok til å kunne skrive. Jeg vokste opp i Eire, like sør for grensa til Nord-Irland, avbrøt universitetsstudiene etter ett år og dro til London for å jobbe i byggebransjen og tjene penger. Jeg har vært lønnsarbeider, trålfisker, innom forsikring- alt mulig. For den første lønna kjøpte jeg skrivemaskin, før den første boka var antatt, fikk jeg jobb med å male kontoret til forleggeren min.

- Hvor lenge ble du i London?

- 15 år. I 83/84 dro jeg hjem til Vest-Irland, og bor nokså avsides i Ballyconnell i Sligo, helt ut mot Atlanterhavet. De første fem- seks årene hadde vi ikke elektrisitet, fortsatt får jeg ikke aviser før Helen kommer hjem fra banken der hun jobber. Jeg er alene hele dagen, og du rekker å skrive noen timer hver dag under sånne forhold.

- Fortsatt på skrivemaskin?

- Nei, jeg vant en litterær pris som besto av noen tusen pund og en datamaskin. Men strømmen blir stadig borte på grunn av alle stormene, så jeg må følge godt med på været og bruke lagringsknappen flittig.

- «Bukkesangen» handler om det håpløse, alkoholherjede kjærlighetsforholdet mellom forfatteren Jack, katolikk fra republikken, og skuespillerinnen Catherine, som er nordirsk protestant. Blant mye annet griper også den nordirske konflikten inn i forholdet deres, hvordan ble boka mottatt i Irland?

- Svært godt, både i nord og sør. Mange positive anmeldelser, og en varm anbefaling fra Sinn Fein-lederen Gerry Adams, som hadde den på sin liste over årets beste bøker i en avis.

- Hva synes du om at Adams ikke fikk Nobels fredspris?

- Vi var aldri mentalt innstilt på at han ville få den. Prisen til John Hume var velfortjent, han har arbeidet lenge for fred og var den som fikk Adams inn i prosessen. Og det hjalp godt at David Trimble fikk prisen sammen med ham. Oppfatningen later til å være at prisen vil styrke Trimble i håndteringen av fredsmotstanderne i eget parti, sier Dermot Healy, som har tro på at det brede, folkelige fredsønsket denne gang vil seire i Nord-Irland.