KOMMENTARER

Troens forsvarere

Ateismedebatten kan være hard og ufin. Men de troende kan ikke velge hvordan utfordrerne skal oppføre seg.

NOEN TROR, NOEN TROR IKKE:  Og verden ser litt forskjellig ut om du tilhører førstnevnte eller sistnevnte. Men om de er i ferd å omsettes i makt og innflytelse, må selv dyrebare og dypt personlige holdninger utfordres. Bilde av kristusstatue på Palma de Mallorca. Foto: Scanpix.
NOEN TROR, NOEN TROR IKKE: Og verden ser litt forskjellig ut om du tilhører førstnevnte eller sistnevnte. Men om de er i ferd å omsettes i makt og innflytelse, må selv dyrebare og dypt personlige holdninger utfordres. Bilde av kristusstatue på Palma de Mallorca. Foto: Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke så mange som vender det andre kinn til om dagen. I Dagbladet i forrige uke knastret Natt&Dag-redaktør Håvard Nyhus ut sin oppgitthet over tidens mest høylytte ateister, som han mener slår om seg med lettvintheter uten basis i teologi. De tre tilsvarene og de halvannet tusen innleggene i kommentarfeltet under kronikken, viser at dette er et tema som engasjerer.

Nyhus raljerer mot et litt vagt «de», men pronomenet omfatter i alle fall komiker Ricky Gervais, forfatter Gert Nygårdshaug og den sterkt antireligiøse biologiprofessoren Richard Dawkins. De tre er en del av en front mot det religiøse som kan være både angstbitersk og lettparodiert. Mange har påpekt at Gervais, Dawkins og deres mest innbitte meningsfeller har noe korsfareraktig over seg. Skjønt, i dette likner vel ateismedebatten debatter flest, i at de som klatrer høyest opp på barrikadene ofte er de mest intense og overbeviste, og kanskje ikke alltid de mest sympatiske.

Men dette kan ikke brukes til å si noe om ateisme som sådan, eller hvordan ateistisk religionskritikk bør oppføre seg. Grovt sett kan det sies å være et skille mellom religiøsitet som eksistensielt spørsmål og indre anliggende, og religion som maktfaktor i samfunnet. Hvor den enkelte vender seg for å finne trøst og innsikt i tunge stunder, hvilken religions rammer de vil ha rundt milesteinene i livet sitt, er helt og holdent deres egen sak.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer