KENYA: Løve på savannen.  Foto: NTB Scanpix
KENYA: Løve på savannen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Troféjakt er naturvern

Vi trenger en debatt som også vurderer den rollen troféjakt spiller for naturvern, uten at følelsene tar overhånd.

Meninger

Jeg har aldri skutt med våpen (eller noe annet) mot et levende vesen. Jeg forstår ikke behovet for å skyte et vilt dyr, at noen kan se på noe så vakkert som en elefant eller løve og kjenne trang til å drepe det. 

Men jeg har sittet under trær med fattige mennesker på landsbygda i Namibia og diskutert viktigheten av jaktturisme — eller troféjakt, som det også kalles. Dette er mennesker som ikke har noen sosialtrygd å lene seg på, de er avhengige av sine egne avlinger og husdyr for å ha nok å spise. Mange har erfart at livsviktige avlinger kan bli rasert av elefanter eller at husdyr bli angrepet av løver. Fordi de får inntekter fra jaktturisme aksepterer de likevel at det lever ville dyr på deres jordbruksland. De bruker inntektene fra troféjakten til skoler, helseomsorg, veier, opplæring og på å ansette 530 viltvoktere som beskytter de ville dyrene mot krypskyting.

De vil at dyrene skal leve fordi det gir dem inntekter. Pengene går også til tiltak som demper konflikter mellom mennesker og ville dyr. Tiltak som chili-røykbomber, løvesikre inngjerdinger og krokodillegjerder er effektive, men kostbare og de blir finansiert med inntekter fra jakt. Penger fra jaktturister går også til å kompensere fattige bønder som har mistet avlinger og husdyr, eller også som erstatning etter tap av familiemedlemmer.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Namibia tillater folk at ville dyr lever med dem på deres jordbruksland. Dette skyldes i stor grad at det kommer inntekter fra regulert troféjakt. Det er viktig å presisere at vi her ikke snakker om troféjakt som finner sted i nasjonalparker som blir driftet med statlige midler, men på arealer der lokalsamfunn bor og dyrker jorda. Disse menneskene får ingen penger fra staten, og de får også svært lite fra private givere, for å forvalte dyrelivet. Troféjakt er ofte den eneste inntektskilden som kan brukes til naturvern i områder som ellers ikke har potensial som turistmål. At turister begynner å komme, og at det kommer inntekter fra blant annet turisthytter, er et direkte resultat av at bestandene av ville dyr øker. Og det igjen er et resultat av troféjakt, som gir lokalbefolkningen incentiver til å akseptere å leve side om side med de ville dyrene.  

I stormen som har rast i sosiale medier de siste ukene, har det vært stille fra dem som faktisk lever med og forvalter ville dyr. Likevel er det på grunn av lokalbefolkningers innsats, som skjer fordi de får inntekter fra turister, at vi har lykkes å få til en signifikant økning i bestander av ville dyr utenfor statlig beskyttede områder i Namibia.
 
I verneområdet Mayuni bor Mafwe-folket, som ledes av høvding Mayuni. De vet at jakt er avgjørende for at naturvern kan skje. Høvdingen er lidenskapelig opptatt av naturvern. Han overtalte folket sitt til å flytte lenger vekk fra elven, slik at de ville dyrene fikk større bevegelsesområde. Dersom de ikke hadde tillatt troféjakt i denne regionen, ville det heller ikke blitt noe naturvern der.

Jaktturismen finansierer lokalbefolkningenes arbeid med å forvalte villdyrbestandene bærekraftig, blant annet betaler det for viltvoktere og annet personale som sørger for naturvern i praksis. Det er en reell fare for at lokalsamfunn på landsbygda vil ty til ulovlig jakt dersom de ikke får inntekter — og kjøtt — fra jaktturismen. For da ville det ikke lenger vært noen fordeler for dem med å ha ville dyr tett på, kun ulemper. Det ville igjen ført til dramatisk nedgang i bestander av ville dyr som elefanter, neshorn og løver. Hør her hva høvding Mayuni forteller om dette selv.  

Takket være Namibias innovative naturvern, drevet av lokalsamfunn og finansiert av inntekter fra troféjakt og turisme, har vi de siste 20 årene sett en kraftig økning i bestander av ville dyr som lever utenfor nasjonalparker, inkludert elefanter, løver og svarte neshorn. Det er inntektene som gjør det mulig for lokalsamfunn å avgi landområder til naturvern. Lokalbefolkningene beholder 100 prosent av inntektene fra bærekraftig utnyttelse av ville dyr — som turisme, salg og jakt. I 2013 beløp inntektene seg til 72 millioner namibiske dollar, hvorav 32 millioner kom fra troféjakt og annen jakt. I tillegg er det en viktig fordel at lokalbefolkninger med fattige mennesker får benytte kjøttet fra jakten til mat.  

De ville dyrene som lever i de lokale verneområdene i Namibia blir telt hvert år i regi av Miljødepartementet, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningene selv. Tellingene foregår til fots og med biler på områder som strekker seg over mange hundre kilometer. Alle observasjoner av vilt og spor blir registrert og dette danner grunnlag for en beregning av bestandene i området. De siste to tiårene har utviklingen bare gått oppover: Det er flere ville dyr nå fordi viltvokterne i verneområdene beskytter dem. Med utgangspunkt i tellingene setter Miljødepartementet en kvote for bærekraftig uttak, en liten andel av de ulike artene, som lokalsamfunnene kan selge for å skaffe inntekter som skal ivareta resten av bestandene
  
Jeg har hørt argumenter som at det finnes alternativer til troféjakt og at det ikke er behov for jaktturisme. Jeg ville blitt vanvittig glad dersom det faktisk var tilfelle og lokalsamfunn fortsatt kunne få de inntektene de er avhengige av for å kunne ivareta dyrelivet på sine landområder, uten at noen dyr ble drept. Men ingen har så langt lykkes med å finne alternativer til jaktturismen som genererer såpass med inntekter at det hindrer lokalsamfunn og private bønder fra å ville utnytte jorda mer lønnsomt. Det ville selvsagt vært flott dersom alle de som skriver indignerte kommentarer i sosiale medier om troféjakt ville bidra med penger til lokalsamfunnene som lever med de ville dyrene, slik at de ikke trengte jakten. Men det har foreløpig bare skjedd i svært beskjedent omfang.  

Jeg liker ikke tanken på at selv et lite antall dyr må dø for at hele arter skal få overleve. Men om vi liker det eller ikke, så er troféjakt et viktig verktøy for at vi skal beholde disse artene. Jeg ber om at vi får en debatt som også vurderer den rollen troféjakt spiller for naturvern, uten at følelsene tar overhånd. Det som står på spill er overlevelsen av hele arter.