FILM: «De fortapte sjelers øy» minner ved første øyekast om den norske barnefilmen «Titanics ti liv», en film som for øyeblikket gjør det helt greit på norske kinoer. De er begge spenningsfilmer for barn. Begge handler om ånder som går, og begge har modige jenter i hovedrollen. Når det er sagt, så er «De fortapte sjelers øy» rettet mot et litt eldre publikum. Filmen er også hakket nifsere og hakket mer velgjort, der den følger 14 år gamle Lulu i hennes kamp mot den onde trollmannen necromanceren.

Episodefilm

Det er utvilsomt noe søtt over skandinaviske filmskapere som prøver å oppnå «Harry Potter»-resultat med en brøkdel av budsjettet og med på langt nær like gjennomtenkt plott og manuskript. Er det gjort i troen på at barn sluker alt som lukter magi og hekseri? Jeg vet ikke. Uansett, sluttproduktene blir dessverre, som her, oftest relativt amatørmessige, og best egnet som episodefilm sendt på riksdekkende fjernsyn.

Fikse effekter

Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det. Alt avhenger av hvor høyt man legger lista. I «De fortapte sjelers øy» sitt tilfelle er lista lagt akkurat så høyt, at man antar at litt fikse effekter, en slem trollmann og ei bok med hekseoppskrifter er nok til å lage en spennende og god ungdomsfilm. Vel, ikke alltid. Ikke når det skorter på det mest vesentlige: den engasjerende historien.