Trollbinder Frankrike

PARIS (Dagbladet): Filmen «Amélie Poulains fantastiske skjebne», av Jean-Pierre Jeunet, er for lengst blitt et fenomen, hittil sett av fem millioner franskmenn - med president Jacques Chirac i spissen. Etter å ha vært i medienes fokus i ukevis, er det nå politikernes tur til å interessere seg for den unge Amélie.

  • Filmen er en fabel om Amélie Poulain, en ung, ensom, blyg og innesluttet jente som bor i kunstnerstrøket Montmartre i Paris. En tilfeldighet får henne til å bestemme seg for å vie sitt liv til andres lykke. Samtidig forelsker hun seg i en like blyg, ung mann som hun legger opp rene rebusløpet for å vinne. Filmen viser Paris fra sitt beste, som et vakkert postkort, og med typer karakteristiske for Frankrike. Den er diametralt motsatt alle andre filmer på kinoene for tida, med deres sedvanlige innslag av vold og sex, og en klar anti-«Big Brother».
  • Suksessen til «Amélie Poulains fantastiske skjebne» kommer av at Frankrike ser på filmen som et - lykkelig - speilbilde av seg selv. Tilskuerne går ut fra filmen med en sjelden god følelse. De fleste roser den opp i skyene. Salene er fulle ved hver eneste visning. Politikerne, fra alle hold, skjønte fort at de måtte bli med å surfe på denne utrolige popularitetsbølgen. President Jacques Chirac fikk vist filmen i presidentpalasset, og inviterte regissøren, som kom syklende.
  • Noen - få - onde tunger blandet seg inn i den generelle hyllesten. Avantgardekritikeren Serge Kaganski anser filmen som retrograd: reaksjonær og kvalm - og at den er perfekt for høyreekstremisten Le Pens tilhengere. Libérations Philippe Lancon sammenlikner på sin side filmen med en reklame eller med Eurodisney, med samme logikk, samme synsbedrag og samme dokkefigurer. Tanken har noe for seg. De tusener som flokker til stedene på Montmartre der filmen ble spilt inn, møter neppe samme rosenrøde forhold. Og birollene i filmen er unektelig nærmere karikaturen enn virkeligheten.
  • Eneste skjær i sjøen for filmen hittil var at den ikke ble plukket ut til Cannes. Juryen som velger ut filmene ble beskyldt for å være for intellektuell, og ikke se kvalitetene i en film som forener generasjoner. Jeunet ville ikke at den skulle vises på en skjerm utendørs, som plaster på såret. Filmen får imidlertid utvilsomt en solid internasjonal karriere, under tittelen «Amélie from Montmartre», med en rekke sjarmerende klisjeer om Frankrike. Nå er det verdens tur til å bli trollbundet.