PALESTINERE: Kvinner med palestinske flagg demonstrerer ved en teltleir nær grensen mellom Israel og Gaza. Foto: REUTERS / NTB SCANPIX
PALESTINERE: Kvinner med palestinske flagg demonstrerer ved en teltleir nær grensen mellom Israel og Gaza. Foto: REUTERS / NTB SCANPIXVis mer

Palestina

Trolling om Gaza

Det er ikke så lett å tilfredsstille alle sine lesere. I hvert fall ikke når man skriver om israelere og palestinere.

Kommentar

Tirsdag i forrige uke skrev jeg en kommentar om israelske soldater som skjøt med skarpt mot palestinere i Gaza som i tida fram til 70-årsdagen for opprettelsen av staten Israel 14. mai skal gjennomføre såkalte «returmarsjer» fram til den stengte grensa mot Israel. Gaza-palestinerne krever å få komme tilbake til husene deres familier ble fordrevet fra i 1948.

Etter at artikkelen ble lagt ut på Facebook ble det full storm i kommentarfeltet – som om det var en koordinert aksjon som ble gjennomført. Her er et lite utdrag:

Kommentator Gideon Levy i den israelske avisa Ha'aretz brukte ordnet massakre om det som skjedde i Gaza fredagen før da 17 palestinere ble drept. Jeg valgte ordet nedslakting.

Nedslakting? spurte Arne Einar. «Det er mye piss som skrives for tiden». Hilde mente jeg var blitt grundig lurt av al-Qaida og Hamas. Kristian slo fast at artikkelen jeg skrev var et «sammensurium av vås, løgn og palestinapropaganda». Jeg ble også skjelt ut for å være både venstrepopulist og kommunist.

Ordet hjemlengsel falt Israel-vennene i kommentarfeltet tungt for brystet, selv om jødene lengtet etter Israel i neste to tusen år:

«Fullstendig sviktende logikk i artikkelen. Ingen av dem som deltok i demonstrasjonene er over 70 år og kan «lengte hjem». Bra at Israel stopper terrorister», skrev Johan. Trond Øyvind fulgte opp med en kommentar til historien om en palestinsk kvinne jeg møtte i Sør-Libanon på slutten av 1970-tallet og som fremdeles hadde nøkkel og skjøte til huset hun og familien eide i Galilea, bare noen få mil unna:

«Som familien eide? Eller alle jødene som har flyktet fra Marokko og Tunis på 50-tallet. Eller eiendommen som ble spilt bort i poker på slutten av 1800-tallet. Eller rekkehuset vi flyttet fra i 1987?»

Gjennomgangstemaet blant kommentarene var at de fleste demonstrantene som ble drept var terrorister og at Israel må forsvare seg. Det jeg aldri slutter å forundre meg over, er norske israelvenners dehumanisering av palestinerne. Og så var det min påståtte historieforfalskning. Frank, som tydeligvis er Midtøsten-ekspert, kunne fortelle meg at 800000 palestinere registrerte seg i FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) på grunn av «generell fattigdom i området» og fordi de dermed fant det «gunstig».

Og så er det de som mener at Bibelen både er en historiebok og utsteder av eiendomsskjøter. Hildegard hevder at man må kjenne sannhetene og historien før man uttaler seg. Og «sannheten» er denne:

«Ifølge bibelhistorien ga Gud Kanaan til Abraham, sønnen Jacob «som ble kalt Israel», arvet landet, hans elleve sønner arvet etter ham. De elleve sønnene fikk hvert sitt landområde i Israel. Så jødene vet veldig godt hvilke landområder som tilhørte dem.»

Midtøsten-konflikten raser videre. Også her i Norge.