Trollmannen

Å spille solo er en krevende øvelse, og det fordrer i hvert fall gode låter.

Richard Thompson mestrer øvelsen overmåte godt, og gode låter er hans mellomnavn. Han synger dessuten flott, og på toppen av dette er han en fantastisk gitarist som får publikum til å smile bredt bare ved å se på strengearbeidet.

Og de var der, om enn i færreste laget: de som kom for å høre, beundre og/eller lære av den beskjedne trollmannen. Han er virkelig et band aleine, dessuten har han en unik klang i gitarkassa.

Det store spørsmålet i går kveld var dette: Var det mulig å toppe den flotte konserten han gjorde med bassisten Danny Thompson samme sted i fjor?

Ja, skulle det vise seg. Fordi han fikk enda mer spillerom aleine med gitaren og låtene, albuerom til å vise seg fra sine mange sider: rockeren, balladesangeren og framfor alt den virtuose gitaristen.

Han har holdt på i bransjen siden han utviklet folkrocken som en av stifterne av gruppa Fairport Convention i 1968, i duo med sin daværende kone Linda på 70-tallet og ikke minst som soloartist med en stor og trofast fanskare.

Hovedtyngden av låtene kom naturlig nok fra hans siste studioplate «Mock Tudor» (1999) og årets samleplate «Action Packed - The Best of the Capitol Years» - fra åpningslåta «Bathseba Smiles» via den morsomme «Walking The Long Miles Home» og den såre «I Misunderstood» til «Cocksferry Queen».

Og det leder til kveldens andre store spørsmål: Har Richard Thompson dårlige dager? Han synger om dem, bevares, men han er i så fall flink til å skjule det på scenen. I går var han bare fantastisk.

<B>GITARGURU:</B> Richard Thompson (52) sang og spilte for et uvanlig lydhørt publikum på Rockefeller i går kveld, og de fikk valuta i form av en fantastisk konsertopplevelse.