Trollmannen

Å spille solo er en krevende øvelse, og det fordrer i hvert fall gode låter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Richard Thompson mestrer øvelsen overmåte godt, og gode låter er hans mellomnavn. Han synger dessuten flott, og på toppen av dette er han en fantastisk gitarist som får publikum til å smile bredt bare ved å se på strengearbeidet.

Og de var der, om enn i færreste laget: de som kom for å høre, beundre og/eller lære av den beskjedne trollmannen. Han er virkelig et band aleine, dessuten har han en unik klang i gitarkassa.

Det store spørsmålet i går kveld var dette: Var det mulig å toppe den flotte konserten han gjorde med bassisten Danny Thompson samme sted i fjor?

Ja, skulle det vise seg. Fordi han fikk enda mer spillerom aleine med gitaren og låtene, albuerom til å vise seg fra sine mange sider: rockeren, balladesangeren og framfor alt den virtuose gitaristen.

Han har holdt på i bransjen siden han utviklet folkrocken som en av stifterne av gruppa Fairport Convention i 1968, i duo med sin daværende kone Linda på 70-tallet og ikke minst som soloartist med en stor og trofast fanskare.

Hovedtyngden av låtene kom naturlig nok fra hans siste studioplate «Mock Tudor» (1999) og årets samleplate «Action Packed - The Best of the Capitol Years» - fra åpningslåta «Bathseba Smiles» via den morsomme «Walking The Long Miles Home» og den såre «I Misunderstood» til «Cocksferry Queen».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer