Trommeløshetens programerklæring

Tre stillferdige typer.

Stillhetstrio: Helge Sten, Arve Henriksen og Ståle Storløkken er Supersilent. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
Stillhetstrio: Helge Sten, Arve Henriksen og Ståle Storløkken er Supersilent. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

||| ALBUM: Som en følge av at trommis Jarle Vespestad sluttet i Supersilent, ble improstøyjazzbandets niende album en nesten lydløs affære.

De tre gjenværende medlemmene medierte musikalsk via hammondorgel — en slags trommeløshetens programerklæring.

Stillferdig Det stillferdige preger også trioens tiende album, men flere kjente Supersilent-element er tilbake i lydbildet.

Helge Stens varme, men faretruende flak av elektronikk og Arve Henriksens trompetsignatur låter kjent, mens Ståle Storløkken står for denne platens «fremmedelement».

Han spiller her flygel, og peker ut en klar retning i bandets utforskende improvisasjoner.

Skrekkfilmpreg Skrekkfilmassosiasjonen er uunngåelig når Storløkken triller Ligeti-strengt, men flygelspillet skaper også flere harmoniske partier enn det vi er vant med hos Supersilent.

Flere av de nedtonete jazzstrekkene kan til og med fatter drikke vin til.

Trygg poesi Personlig liker jeg aller best Supersilents mer taggete sider — noe av den mest gjenkjennelige Henriksen-poesien føles for trygg denne gang — og kunne derfor tålt mer av det tunge mørket som åpenbarer seg i de siste sporene.

Samtidig, der «9» var en fryd på grunn av sin ekstreme innadvendthet, blir kanskje «10» en plate jeg kommer til å lytte til langt oftere.

Trommeløshetens programerklæring