FILMBYEN:  Under Tromsl internasjonale filmfestival, som åpner i dag, vises film over hele byen - også på torget. I år vises 143 filmer fra hele verden for et stadig større publikum. Foto: Samfoto / NTB Scanpix
FILMBYEN: Under Tromsl internasjonale filmfestival, som åpner i dag, vises film over hele byen - også på torget. I år vises 143 filmer fra hele verden for et stadig større publikum. Foto: Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Tromsø er blitt Norges største filmby

Tromsø Internasjonale Filmfestival har et luksusproblem: Den er i ferd med å vokse seg ut av byen.

Kommentar

I DAG ÅPNER den 26. filmfestivalen i Tromsø, en filmfestival som har blitt større og større for hvert år, og er i dag Norges største filmfestival. Så stor er den blitt at den er i ferd med å vokse seg ut av byen, som har to ordinære kinoer med til sammen sju saler. Under festivalen vises det i tillegg film på teateret, kulturhuset og studenthuset - og utendørs på snøkino på torget. Mens det i åpningsåret 1991 ble solgt 5200 kinobilletter, ble det i fjor solgt mer enn ti ganger så mange: 59142. Legg til at Tromsø har 72681 innbyggere, så sier det litt om festivalens popularitet. Med totalt 10700 unike besøkende (inkludert akkrediterte) betyr det at hver kinogjenger i snitt ser seks og en halv film i løpet av den sju dager lange festivalen. Det er imponerende, og viser at TIFF er en festival som ikke bare fanger filmbransjen, men som også fanger folket.

DE SISTE ÅRA har festivalen slitt med å få tak i de store, norske åpningsfilmene - noe som er med på å gi festivalen om ikke flere besøkende, for det trenger den knapt, men større pressedekning og mer oppmerksomhet her hjemme.

TIFF lider nemlig av en viss schizofreni: Som navnet tilsier er det en internasjonal filmfestival, som viser filmer fra land vi knapt visste lagde film, som den mongolske publikumsfavoritten «Historien om den gråtende kamel» fra 20014. Samtidig har festivalen et tydelig fokus på Nord-Norge og nordområdene, og noen av de visningene som fortest blir utsolgt er gjerne kortfilmprogrammene film fra Nord. Hollywood-filmer er nærmest fraværende. Og også de store norske glimrer med sitt fravær.

EN AV UTFORDRINGENE for filmfestivalen i Tromsø er nemlig at norsk film er i ferd med å vokse seg så stor at de beste filmene forsvinner ut av landet for å ha premiere. Mens flere av Bent Hamers internasjonalt anerkjente filmer hadde verdenspremiere i Tromsø, hadde hans forrige film, «1001 gram» verdenspremiere i Toronto. Rune Denstad Langlos debutfilm «Nord» fra 2012, som er spilt inn i Troms og ville vært en glimrende åpningsfilm for TIFF, hadde premiere under filmfestivalen i Berlin - det samme hadde Hans Petter Molands to siste filmer.

I FJOR gamblet festivalen på en (nord)norsk film som ikke ble ferdig i tide, og brant seg på det. Selv om Tromsø-publikumet har vist seg å sette usedvanlig stor pris på utenlandsk kvalitetsfilm, så er det unektelig noe ulogisk å fronte en cubansk film som åpning på Norges største filmfestival. I år er TIFF tilbake på norske trakter, nærmere bestemt Snåsa. Margreth Olins dokumentar om det særnorske fenomenet Joralf Gjerstad har allerede fått voldsom oppmerksomhet, og kan vise seg å bli en gullfugl for Tromsø-festivalen. Så gjenstår det å se om alle som vil får sett den under festivalen - flere av forestillingene er allerede utsolgt.