Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tromsø-OL uten bærekraft

OL I TROMSØ: Tromsø står som søkerby for OL 2018, etter at Idrettstinget i mars 2007 – med idrettspresidentens dobbeltstemme – valgte Tromsø fremfor Oslo og Trondheim.

Søknaden om statlig garanti er på 9,3 milliarder kroner; tallet fremkommer som differansen mellom et totalbudsjett på 15,5 mrd. og anslåtte inntekter på ca 6 mrd. Statsgarantien er dog ikke begrenset til de omsøkte 9,3 mrd., men omfatter hele OL-arrangementet. Ved en budsjettsprekk gjelder garantien ubegrenset i forhold til sluttregningen.

Motstanden mot et Tromsø-OL er betydelig, også i Tromsø. Arrangementet er uten bærekraft, og jeg vil i det følgende peke på et lite utvalg av de mest åpenbare svakheter ved søknaden innenfor økonomi og etterbruk.

Utgangspunktet må være at det bor snaut 65.000 innbyggere i Tromsø og totalt ca 150.000 i Troms fylke. Bortsett fra mye og fantastisk natur, har vi i dag absolutt ingen installasjoner som kan benyttes til et slikt arrangement – alt må bygges opp fra bunnen av. Herunder er det nødvendig med store investeringer i infrastruktur, og da i stor grad infrastruktur som kun har aktualitet i forbindelse med lekene.

Det er selvsagt ingen grunn til å tro at budsjettet på 15,5 mrd skulle holde. Tvert imot. Det vil være en historisk sensasjon om et OL-budsjett ikke skulle sprekke så det suser. Tromsø 2018 AS har riktignok gjentatte ganger avgitt forsikringer om at budsjettet på alle måter er kvalitetssikret og pålitelig. Desto større grunn til bekymring. Vi husker Lillehammer-OL, som sportslig var en suksess for Norge, men som startet med et budsjett på 1,7 mrd. og endte med ei regning på rundt 8 mrd.

Noen eksempler verdt å tenke over:

Ombygging av Holmenkollen til ski-VM 2011 var kostnadsberegnet til 500 mill., men steg raskt til vel 1 mrd.

I Tromsø skal man bygge hoppanlegg 7 år senere for 376 mill.

Den nyåpnede ishallen i Russland, hvor skøyte-EM nylig ble avholdt, er opplyst å koste 1 mrd.

I Tromsø skal man bygge ishall om 10 år for 328 mill.

Sotsji skal arrangere vinter-OL 2014. Deres foreløpige budsjett er på ca 80 mrd., men Tromsø skal klare det for snaut femtedelen, 4 år senere.

Deltakerlandsbyen, anslått til 2,1 mrd. er overhodet ikke tatt med i statsgarantisøknaden, til tross for at IOC-charteret forutsetter at alle slike kostnader skal være med.

Medielandsbyen, med 4.000 rom – som skal bygges der det i dag ikke er noen byggegrunn, men hav – er verken kostnadsberegnet, budsjettert eller tatt med i garantisøknaden.

Innenfor en radius med 3 timer reise (unntatt fly), har Lillehammer anslagsvis et befolkningsgrunnlag på 1,5 mill. innbyggere, 10 ganger flere enn Tromsø. Selv med sitt befolkningsgrunnlag og eget etterbruksfond har Lillehammer slitt med etterbruk. Tromsø 2018 AS nærer på sin side ingen bekymringer for etterbruken. Dette forbauser ikke. Men det bør bekymre de som skal bevilge pengene, og vi som skal betale for festen! Transportøkonomisk institutt konkluderte i sept. 2004 i forbindelse med 2014-søknaden slik: «Vår vurdering er at å bruke inntil 10 mrd. statlige kroner på OL ikke er et spesielt godt tiltak for langsiktig næringsutvikling, sammenliknet med andre tiltak som kunne vært gjennomført til samme pris.»

Jeg vil tro den konklusjonen har gyldighet også i dag, og vi er mange i Tromsø og Nord-Norge som forventer at Regjering og Storting viser ansvar og sier et klart og tydelig nei til statlig garanti.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media