Tronarvingene av Oslo

«Konger av Oslo» er en serie fine barneportretter. Men den prøver å være noe mer.

FILM: De er kanskje ikke konger av Oslo helt ennå, men de er tronarvingene, syvendeklassen på Ruseløkka skole som portretteres og intervjues i Elsa Kvammes dokumentar «Konger av Oslo».

De tolv som Kvamme er særlig opptatt av, gjør rede for hva de tenker om å gå fra og være barn til å være voksen, om fremtiden, om å være norsk. Omtrent halvparten av hovedpersonene er ikke etnisk norske.

Seig start
Men det tar tid før «Konger av Oslo» finner riktig gir. Filmen skildrer syttendemaitog, skiturer og klasseromsdiskusjoner i skolens regi, og spredd gjennom filmen finnes hjemmebesøk hos de forskjellige elevene og intervjuer som går tettere inn på akkurat dem.

Men en kan spørre seg om Kvamme har brukt tilstrekkelig tid på prosjektet sitt, og fått inn nok materiale: I flere av scenene er det noe holdt og kamerabevisst over særlig barnas familiemedlemmer, det er som om de ikke har nådd det punktet der de er avslappede og spontane overfor filmskaperne, og noen av dialogene er såpass flatt hverdagslige at de burde vært skiftet ut med noe mer substansielt.

Disse problemene var til stede i mye mindre grad for eksempel i «Ungdommens råskap», Margreth Olins beslektede prosjekt.

Observant
Samtidig er det mange fine observasjoner i «Konger av Oslo». Kvamme fanger opp små detaljer i skoleelevenes oppførsel og samspill, små tilsynelatende absurde leker og påfunn. I intervjuene får hun dem til å snakke åpent og drømmende, og blandingen av bråmodenhet og naivitet som kommer frem her og i klasseromsdiskusjonene er både oppsiktsvekkende og ganske søt.

De særegne erfaringene som elevene med innvandrerbakgrunn gjør seg, kommer frem her: Ayan forteller om vage og vonde minner fra en barndom i et krigsområde, og Michael om hvordan 17. mai har fått ny vekt for ham nå som han er norsk statsborger.

Og så legger flere av dem en velutviklet sans for humor for dagen, som når tolv år gamle Elias sier at «Jeg nyter singellivet mens jeg ennå kan».

Portrettfilm
«Konger av Oslo» er kanskje ikke det definitive tidsbildet som den har ambisjoner om å være. Til det er den for smålåten. Men den er en serie gode portretter av nasjonens unge og håpefulle, i tiden like før drømmene deres skal få bryne seg på voksenverdenen.