GISKE HAR ANSVARET: Norske myndigheter skal verken profittere på, eller drive fram utviklingen av, våpen slik som SMAW-NE (bildet) med uklar folkerettslig status, skriver kronikkforfatterne.Foto: US Marine Corps
GISKE HAR ANSVARET: Norske myndigheter skal verken profittere på, eller drive fram utviklingen av, våpen slik som SMAW-NE (bildet) med uklar folkerettslig status, skriver kronikkforfatterne.Foto: US Marine CorpsVis mer

Trond Giskes barbariske våpen

VÅPENPRODUKSJON: Norge står bak et av de mest grusomme våpen amerikanske styrker bruker i Irak og Afghanistan.

Påstander om bruk av folkerettsstridige våpen under angrepet på Fallujah november 2004, skapte store overskrifter i norske aviser. Det få vet er at den norske staten, gjennom selskapet Nammo Talley, produserer en ny type våpen som ofte brukes i strid med Genève-konvensjonen.

Norsk media har ikke avdekket at et av de mest kontroversielle våpnene som ble brukt av amerikanske styrker under angrepet på Fallujah er produsert av Nammo Talley. Selskapet er en amerikansk våpenprodusent, heleid av Nammo-gruppen. Våpenet heter Shoulder-launched Multipurpose Assault Weapon-Novel Explosive (SMAW-NE) og er en ny type rakett som skytes ut fra en skulderholdt rakettkaster. I etterkant av angrepet på Fallujah er bruken av raketten omtalt i Marine Corps Gazette, et tidsskrift for det amerikanske marinekorpset. Dette våpenet brukes for å drepe opprørere som barrikaderer seg i bygninger. Først sprenger soldater et hull i bygningen med en vanlig rakett, for så å sende inn SMAW-NE-raketten som dreper de som måtte befinne seg på innsida. I byområder som Fallujah er det uhyre vanskelig å skille stridende fra sivile. Resultatet er oppbrente, forkullede og ikke-identifiserbare menneskerester. Iraq Body Count anslår at 600 sivile døde i løpet av Fallujah-angrepet.

SMAW-NE-rakettens termobariske stridshode lager en enorm ildkule som sluker omgivelsene. Ildkula dreper ved å suge opp all oksygen fra luften rundt, ved å brenne alt og alle som befinner seg i nærheten og ved trykket som skapes. Menneskene som rammes blir kvalt, brent og slitt i hjel. Eksplosjonen varer lengre enn ved bruk av vanlige eksplosiver, noe som fører til langt større skader både på mennesker og bygninger. SMAW-NE og andre termobariske våpen ble en prioritet for det amerikanske forsvaret etter 9/11. Teknologien ble utviklet av det sovjetiske militæret og ble brukt i bomber i krigene i Afghanistan og Tsjetsjenia. Bruken av våpnene ble møtt med høylytt kritikk fra menneskerettighetsgrupper og vestlige lands myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet beskrives effektene av termobariske våpen som SMAW-NE: «De som befinner seg ved eksplosjonens sentrum blir utslettet, mens de som befinner seg i utkanten pådrar seg store indre skader.» I en annen rapport kommer det fram at ofre for termobariske våpen med høy sannsynlighet ikke mister bevisstheten, men lider i flere sekunder eller minutter mens de kveles. Menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch har rettet oppmerksomhet mot disse våpnene, som ifølge gruppen dreper på spesielt brutalt vis. Gruppen mener at det i byområder vil være svært vanskelig for sivile å skjerme seg mot lidelsene våpnene påfører. Virkningene har ført til at våpentypen har fått kallenavnet «termobarbarisk».

Også i Storbritannia er våpnene kontroversielle. Britiske myndigheter kjøpte termobariske stridshoder i 2007 til bruk i Afghanistan, noe som vakte stor debatt i britiske medier. Årsaken til kontroversen var uenighet om våpnene i det hele tatt kunne brukes uten å bryte folkeretten. Brannstiftende våpen - en kategori termobariske våpen faller inn under - er behandlet i Genève-konvensjonen om regler i krig (protokoll III, 1980). Avtalen legger strenge restriksjoner på bruken av våpnene. Brannstiftende våpen kan bare brukes der militære mål er klart atskilt fra sivile.

I den britiske debatten spurte mange om det er mulig å følge reglene i praksis. Krigshandlinger skjer ofte i områder hvor mange sivile er samlet, og i byområder som Fallujah er dette skillet praktisk talt umulig. Nammo Talley har, fra deres nettsider å dømme, ingen slike betenkeligheter. Der omtales SMAW-NE som et stridshode egnet til «Military Operations in Urban Terrain» (strid i urbane områder) - og våpenet er til for «urban ødeleggelse».

David Hambling, journalist i The Guardian, hevder at debatten om SMAW-NE hysjes ned av det amerikanske forsvarsetablissementet. Grunnen er at våpenet dreper mange sivile og har en uklar folkerettslig status. I Storbritannia fant forsvarsledelsen termobariske raketter så kontroversielle at eksperter på våpen og juss brukte 18 måneder på å vurdere om de i det hele tatt kan brukes i tråd med folkeretten. USA er en av få brukere av våpensystemet og vil ha minst mulig debatt om et populært og effektivt middel i kampen mot terrorister. Norske myndigheter deler amerikanernes interesse av taushet.

Det er oppsiktsvekkende at Norge profitterer på, og ikke er motstander av, grusomme våpen. Den norske staten eier halvpartene av aksjene i Nammo AS, mens finske myndigheter gjennom selskapet Patria Oyj, eier den andre halvparten. Det som tidligere het Talley Defence Systems ble kjøpt opp av Nammo i 2007. Daværende næringsminister Dag Terje Andersen avviste i 2006 kontant at kjøp av den amerikanske våpenprodusenten fører til at norske våpen blir brukt i strid med folkeretten. Han kan umulig ha visst om SMAW-NE.

Norske myndigheter arbeidet i mange år med et internasjonalt forbud mot landminer. Den internasjonale konvensjonen mot klaseammunisjon regnes blant regjeringen Stoltenbergs fremste seirer. Samtidig er altså regjeringen involvert i utviklingen av termobariske våpen. Det er usikkert om termobariske våpen i seg selv er folkerettsstridige, men det var heller ikke klaseammunisjon før Norge fikk på plass et forbud.

Termobariske våpen er brukt av USA og andre stater på en måte som øker lidelsene hos, og drapene på, sivile. Norge, gjennom Nammo Talley, er en utvikler og hovedleverandør for det amerikanske forsvaret. Regjeringen bør oppfylle sitt programerklærte løfte om å være en tydelig fredsnasjon, og derfor kjempe mot utbredelsen av termobariske våpen. Vi skal beskytte sivile i krig, ikke tjene penger på siviles lidelse.

Vi stiller næringsminister Trond Giske til ansvar. Norske myndigheter skal verken profittere på, eller drive fram utviklingen av, våpen med uklar folkerettslig status. Den norske statens direkte eierskap og engasjement i produksjonen av disse våpnene er skandaløs, og må opphøre. Vi foreslår at Norge i stedet går inn for å styrke folkeretten ved å arbeide for strengere regulering av SMAW-NE og andre termobariske våpen.