Foto: Sony Music
Foto: Sony MusicVis mer

«Trønderrockens store flaggskip»

Med den velkjente Bryan Adams-, Cheap Trick- og Def Leppard-inspirasjonen godt inntakt.

||| ALBUM: Det er kanskje ikke alle som har fått med seg at det var en purung Kate Moss som løp rundt og gjorde verden uttrygg i videoen til «Love Don't Bother Me» fra 1991.

«Love Cries» hadde allerede gjort seg bemerket på Billboard-listene og det måtte følges opp.

Stage Dolls må vel være et av trønderrockens store flaggskip, men musikalsk ligger Torstein Flaknes økonomiske gitarriff minst like godt på en amerikansk highway som blant høyreiste brøytekanter i Sør-Trøndelag.

25 årSlik sett representerer Flaknes låtskriverier noe ganske unikt i norsk målestokk, nemlig det å lage troverdig amerikansk radiorock med stor autensitet uten å låte anstrengt.

Da får det heller være at trioen har senket det karrieremessige ambisjonsnivået etter at de vendte nesen hjemover på begynnelsen av 90-tallet.

2010 markerer Stage Dolls' 25-årsjubileum som band, og selv om det bare har blitt sju album siden debuten «Soliders Gun» i 1985, har de stort sett vært trygge avleveringer over hele linjen.

Så også på rykende ferske «Always».

Tradisjonen troTittelsporet åpner med klassisk Flakne-signatur, der riffet smelter sammen «Still In Love» med Kiss-favoritten «Deuce» og den fyldige gitarlyden brer seg godt i høytalerne.

«Rainin' On a Sunny Day» sender Stage Dolls ut i noe i overkant velprøvd balladefarvann, før «Rollin'» viser at Stage Dolls fra sin tyngre side med pumpende sørstats-riff og mektige koringer, noe som også er betegnende for fiffige «Saturday Night».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt i alt er «Always» et bunnsolid produkt i de fleste ledd.

Produksjonen som er gjort i ærverdige Nidaros Studio låter upåklagelig.

Dynamisk og låtmessig er det jevnt over godkjent, med den velkjente Bryan Adams-, Cheap Trick- og Def Leppard-inspirasjonen godt inntakt.

I finalen til «Taillights» sniker de seg til og med til en aldri så liten «Beat It»-hyllest.

Det mangler likevel et par ordentlige kanoner for at bursdagsfesten skal få resonnans for et publikum utover de som allerede er tilstede.

«Trønderrockens store flaggskip»