GITARHELT: Tora Dahle Aagård er allerede en snakkis i bluesmiljøet, men albumdebuten byr på mer enn blues. Foto: Ask Jacobsen
GITARHELT: Tora Dahle Aagård er allerede en snakkis i bluesmiljøet, men albumdebuten byr på mer enn blues. Foto: Ask JacobsenVis mer

Anmeldelse: Tora - «Tora»

Trøndersk «girl power»

Lovende debut fra ny, kvinnelig gitarhelt.

MINIALBUM: Bluesmiljøet i Norge er alltid ute etter «det neste håpet» og en - eller ei - som kan føre arven videre etter Knut Reiersrud, Vidar Busk og de andre gitarheltene.

«Tora»

Tora

4 1 6

Bluesrock

2019
Plateselskap:

Backstage Management og Produksjon AS

«Lovende albumdebut.»
Se alle anmeldelser

Magnus Berg (22) er en av dem som har vist glimrende takter siden han var 14-15 år gammel, og de siste åra har det også dukket opp nye kvinnelige supertalenter. Og bluesmiljøet elsker dem!

De nye gitardamene

Gitarist Hedvig Mollestad har for lengst skapt seg et navn innenfor det utvidete jazzrock-begrepet. MK's Marvellous Medicine med låtskriver, gitarist og vokalist Marie Kristin Dale har ført an i den rocka bluessjangeren, og etter to ep-er er Tora, med låtskriver, gitarist og vokalist Tora Dahle Aagård (25) fra Flatanger i Trøndelag i front, nå ute med debuten.

Minialbum

Det er riktignok «bare» et minalbum (åtte låter og snaut 24 minutter), men det er nok til å få demonstrert hva hun står for og hva som bor i henne. En god «showcase», altså. Det viser også at det kan være lurt å finslipe det hun er best på.

Det første som slår deg når du lytter til albumet er den store variasjonen i uttrykket - på godt og vondt. For - det er også ujevnt.

Taylor Swift

Aagård oppgir John Mayer og Michael Jackson som inspirasjonskilder, men det er lettere å høre spor av andre. Åpningen «Wrapped Up» har for eksempel, tilsiktet eller ikke, fellestrekk med Taylor Swift, både musikalsk og tekstlig. Påfølgende «Say My Name» kunne utmerket godt vært signert «storesøstre» som Bonnie Raitt eller Susan Tedeschi –med nydelig gitarspill fra Aagård og kul koring.

Og om noen skulle være i tvil om legningen til frontfiguren gjør hun det klart her, i det som også er albumets beste låt: «Guess I'm a sucker for a girl like you (...) I know where you belong / I don't care if this is wrong / ain't got it all worked out / but you want this so bad / baby, it's yours if you say my name».

Rett på sak, der.

«Lady» er en funky blueslåt med atskillig hvassere gitar, mens mer tilbakelente og soulinspirerte «This Is Real» er et døme på hennes sangferdigheter - også her med mer dempet gitarspill.

Popinspirert

Singelen «Feeling Good» er en popinspirert liten perle, der hun drar til litt ekstra på gitaren og viser hvorfor hun har fått en sponsoravtale med den britiske gitarprodusenten Chapman Guitars. «Not Gonna Let Her» er en røffere bluesrocker, og albumets minst interessante spor, mens «Alone», i den mer tilbakelente gata, er blant albumets beste.

Mer rocka «Taste» runder av albumet, som er produsert av Toras storebror Andreas Dahle Aagård - som også spiller gitar. De øvrige medlemmene er Isak Seltveit (bass), Guri Tranås (kor) og Magnus Galguften (trommer).

Du kan regne med at bandet dukker opp på en bluesklubb nær deg, men de nærmeste ukene reiser Tora rundt som gjestegitarist med visesanger Trygve Skaug på hans norgesturné.