EN SLAGS TREKANT: Amber Heard og Johnny Depp i «The Rum Diary», som dessverre skuffer.
EN SLAGS TREKANT: Amber Heard og Johnny Depp i «The Rum Diary», som dessverre skuffer.Vis mer

Tropisk tåke

Var det dette Johnny Depp så for seg da han fikk lyst til å filmatisere «The Rum Diary»?

FILM: Jeg leste «The Rum Diary» da den kom ut i 1998. Jeg leste den om igjen noen år seinere, trolig fordi den handler om en ung journalist som vikler seg inn i erotiske intriger og tvilsomme affærer på en øy med evig sommer. Men selvsagt hadde jeg også stor sans for Hunter S. Thompsons litterære stil og verdensanskuelse.  

Boka var 22 år gamle Thompsons andre romanforsøk, men ingen ønsket å gi den ut. Derfor ble den liggende, helt til Johnny Depp visstnok fant manuset blant den feirete journalistens papirer og overbeviste ham om at en utgivelse var på sin plass, med påfølgende filmatisering.  

Siden den gang har Thompson blåst ut sin medtatte hjerne og filmprosjektet har befunnet seg i «development hell», helt til Depp kontaktet Bruce Robinson, briten som ga oss «Withnail and I», men som ikke har regissert siden 1992.  

Feil Depp
Jeg er den første til å skjønne at Depp ønsket å få filmen laget, men han kunne med fordel valgt en annen enn Robinson til manus og regi. Han burde også valgt en mer inspirert Johnny Depp til å spille hovedrollen. La meg forklare.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Året er 1960. Paul Kemp (Depp) drar til Puerto Rico for å jobbe i en engelsktalende avis der alle har frynsete nerver og svetter hvit rom. Han blir kompis med fotografen Sala (Michael Rispoli) og sammen legger de ut på forfyllete eventyr i San Juans ulike samfunnslag.  

Den glatte fikseren Sanderson (Aaron Eckhart) vil at Kemp skal skrive fordelaktige artikler om et hotellprosjekt han har på gang med sine amerikanske partnere. Kemp forelsker seg i Chenault (Amber Heard), Sandersons smellvakre forlovede og et slags trekantdrama utspiller seg.  

Velbrukte klisjeer
Problemet er at filmen mangler retningssans. Robinson svirrer omkring i halvfylla og ser ikke ut til å interessere seg for noen av temaene som ligger i dagen: Grådige amerikanske businessmenn, romantikk, korrupsjon, sex, gravende journalistikk. Filmen har et potensial som den bare tidvis innfrir, i små øyeblikk av fare eller fristelse. Eller slapstick, som når Kemp sitter på Salas fang i førersetet av en sliten Fiat 500 cabriolet som humper rytmisk nedover brosteinen og Depp sier, med gonzostemmen sin: «Try to act normal.»  

Bokas styrke er ikke plot, men stemningen og refleksjonene fra en 30-åring som føler seg gammel. Filmen, derimot, er mer overflatisk. Depp virker lite interessert i å gi Kemp engasjerende trekk og søker i stedet tilflukt i velbrukte klisjeer: Sjarmerende fylliker, irritable gringos og truende puertoricanere. En svak 4-er.