Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tror digital-TV flopper

ÅRHUS (Dagbladet): En av Nordens fremste medieeksperter, professor Frands Mortensen ved Universitetet i Århus, tror ikke suksessen for det nye digital-TV er så åpenbar som TV-selskapene vil ha det til. Han tror også digital-TV vil koste NRK atskillig flere milliarder kroner enn de 1,7 milliardene NRK har regnet seg fram til i første omgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- At TV i dag lages og vil bli laget digitalt framover, det vil si at lyd og bilder gjøres om til datasignaler før de kringkastes, er ubestridelig. Hva det er grunn til å sette spørsmålstegn ved, er de framtidsvyene TV-industrien nå prøver å kjøre igjennom, og om koblingen mellom TV og Internett i det hele tatt vil bli noe av med det første. Det sier Frands Mortensen ved Institut for Informations- og Medievidenskab i Århus.

Mer profitt

Den danske medieprofessoren minner om den historiske bakgrunnen.

- Digital-TV ble utviklet på begynnelsen av 90-tallet av to grunner. For det første fordi de store TV-aktørene, franske Canal Plus, tyske Leo Kirch og australske Rupert Murdoch, ønsket å mangedoble kanalantallet. For det andre fordi de ønsket å beskytte softwaren, filmene og programmene de har rettighetene til, mot piratvirksomhet. Murdoch & Co's motiv var ikke å lage Internett-TV, men å få flere kanaler og styring med softwaren.

De vil ha digital-TV og derved TV hvor du betaler for de programmene du ser, pay-per-view, fordi de i dag ikke tjener nok på reklame-TV. Konsekvensene på sikt av pay-per-view kan for øvrig bli at TV-selskapene, også public service-selskapene, bare produserer programmer som man vet vil gå hjem, og at TV-forbruket utvilsomt vil bli mindre når folk må betale for hvert program de skal se.

Delvis suksess

- Er det land hvor digital-TV er blitt en suksess?

- Betegnelsen digital-TV brukes både om den digitale teknikken med å lage og distribuere fjernsyn, og om koblingen mellom Internett og TV, såkalt interaktivt fjernsyn. Det kan være lurt å skille begrepene.

Når det gjelder produksjon og distribusjon, kall det digital-TV én, så er det en stor suksess for eksempel i USA, England og Frankrike. I land hvor det er mye kabel-TV, som Danmark og Tyskland, går ikke digital-TV spesielt godt. Det at folk skal kjøpe en digital dekoder og betale for hva de skal se, kan vanskelig bli en suksess i land med godt utbygd kabel-TV.

- Og digital-TV to, hvor TV-en i stua skal få PC-en integrert?

- Det er TV-industriens livskamp, men den er langt fra vunnet.

For det første er det ikke funnet en felles standard for de digitale dekoderne eller set-top-boksene. For det andre er det ikke avklart hvilket styringssystem som skal ligge i bånn av de digitale boksene, slik at TV og Internett kan snakke sammen. Bill Gates vil selvsagt ha Windows, men intet er avgjort.

Sosial praksis

Frands Mortensen understreker at den forskjellige sosiale praksisen ved bruk av TV og PC også er et viktig poeng.

- Det kan sies så enkelt som at du sitter passivt i en dyp stol og mottar når du ser TV, og aktivt foran et skrivebord og henter ned ting når du bruker PC. Det er god grunn til å spørre om hva familien egentlig skal med digital-TV når den fra før av har kabel-TV og Internett inne på hjemmekontoret. Selv om apparatene skulle bli de samme teknisk sett, tror jeg PC-en vil fortsette å stå på kontoret, og TV-en i stua. Italienske Olivetti prøvde seg med Internett på TV-utstyret for et par år siden. Det ble en flopp.

- Men muligheten til selv å redigere sin TV-pakke og velge kameravinkler på fotballkamper?

- Den egentlige kvaliteten ved kringkasting er at det er trygt, redigert og servert. Folk ser ikke på TV primært for å få viten, men for å bli underholdt og være en del av et sosialt samvær, av noe som skjer her og nå.

Det å velge sine egne kameravinkler under en fotballkamp ble for øvrig utviklet i Canada. Der prøvde man det på ishockeykamper, uten suksess. Det å redigere fjernsyn er jo en spesialisert kunst og et fag. Seerne vil ha det tilrettelagt.

Milliarder

- Er det dermed bortkastet at det norske samfunnet bruker 1,7 milliarder slik at NRK kan få bygd ut digitalnettet for radio og TV?

- Det er forståelig at NRK argumenterer slik de gjør. De sier at de i dag har hundre prosent av seerne og dermed et forsprang til konkurrentene. Skal de bevare forspranget, må de bygge ut bakkenettet digitalt. Problemet er at man ikke har noe nytt programinnhold å selge inn denne utbyggingen med, og derved prøver å selge det inn via digital-bokser og Internett-TV.

Et annet spørsmål er hvem som skal betale driften etter at det offentlige eventuelt har betalt investeringene i digital-nettet. Her kan man snakke om flere milliarder kroner.

NRK vil bygge ut det digitale bakkenettet for å få flere frekvenser. En frekvens gir fire nye kanaler. Hvem har NRK tenkt skal ha de andre kanalene med hundre prosents dekning? spør Frands Mortensen.

Skrekkscenario

Han etterlyser en grunnleggende debatt om det nordiske TV-markedet framover.

- Det avgjørende i de nordiske landene vil være om public service-kanalene makter å skaffe seg finansiering slik at de klarer seg. I Norge bør også politikerne stille tydeligere krav til TV2. Spørsmålet for NRK vil være om man klarer å finansiere alt som skal finansieres, og om NRK vil bli opplevd som nødvendig av seerne. TV-forbruket kommer i nærmeste framtid til å spre seg over døgnets 24 timer.

Om betalings-TV kommer inn i de nordiske landene, avhenger av hvordan public service-kanalene administrerer seg framover. Skrekkscenariet er de signalene som allerede er kommet fra EU. At de kommersielle kanalene skal ta seg av talkshow og sport, mens public service-kanalene skal lage det markedet ikke tar seg av. Dyttes public service-kanalene inn i en liten seriøs nisje, vil de miste seere og derved også miste sin legitimitet som lisensfinansierte kanaler, sier Frands Mortensen.