ØVER PÅ KRIG: NATO-øvelsen i Polen tidligere i måneden var rettet mot Russland. Foto: Kay Nietfeld/dpa/Scanpix
ØVER PÅ KRIG: NATO-øvelsen i Polen tidligere i måneden var rettet mot Russland. Foto: Kay Nietfeld/dpa/ScanpixVis mer

- Tror du det blir krig nå?

Allerede før NATO-toppmøtet forrige helg fikk jeg spørsmålet fra en russisk slektning: - Morten, tror du det blir krig nå?

Kommentar

Det var nyheten om at NATO skulle utplassere sine rundt 400 soldater i sine rullerende bataljoner i de baltiske landene og i Polen, og presentasjonen av denne nyheten på russisk TV, som fikk den eldre kvinnen til å spørre. På ramme alvor.

Akkurat som generalenes skrivebordsgymnastikk, har ensidig nyhetsformidling sin egen dynamikk. Og der de fleste i vest ikke tror at noen krig er nær forestående, så forbereder NATO seg på det. Og Russland svarer, slik generalene krever, fordi sånn er den militære logikk. Men i Russland fører en blanding av en tidvis ganske massiv propaganda på TV, og en historie som har gjort menneskene spesielt sårbare for krig, til at ganske mange tror på krig som en mulighet. De ser det jo også på TV, blant folk som har akkurat samme historie som dem, i dagens Øst-Ukraina.

NATO-toppmøtet i Warszawa sist helg gjorde sine vedtak blant annet på grunnlag av den frykten de baltiske landene og Polen har gitt uttrykk for etter nettopp Russlands aggresjon i Ukraina, med annekteringen av Krimhalvøya og støtte til de pro-russiske opprørerne i øst. Fra russisk side ble vedtakene fra Warszawa presentert som at NATO mobiliserte mot en «ikke eksisterende trussel».

Og etter NATOs toppmøte kan det være grunn til å spørre: Er det virkelig noen som tror på realismen i at den russiske presidenten Vladimir Putin skal gå til et massivt militært angrep på NATO? Historien gir oss følgende holdepunkter: En av historiens verste massemordere Josef Stalin, en mann som betraktet menneskeliv som forbruksvare, angrep aldri NATO. Stalins etterfølger Nikita Khrustsjov, som var både impulsiv og uberegnelig på samme tid, og som spilte veldig høyt både i Berlin og på Cuba, gjorde det heller ikke.

Det var gode grunner til at Sovjetunionen aldri utfordret NATO militært. Hvis vi forutsetter at Sovjetunionen etter 2. verdenskrig var grunnleggende aggressivt og ekspansjonistisk - noe vi bare delvis kan - var den viktigste grunnen til at Sovjetunionen aldri angrep oss at NATO var militært overlegent. Under Den kalde krigen brukte Sovjetunionen store deler av sin verdiskaping på forsvaret. Men selv om de russiske forsvarsutgiftene de siste åra har økt med 40 prosent, så bruker fortsatt NATO ti ganger så mye på sitt forsvar som Russland gjør på sitt. Mye av utstyret er gammelt og utdatert, selv om mye også er modernisert, som for eksempel krysser-rakettene Russland sendte med stor presisjon fra Kaspihavet til Syria i fjor høst.

Men selv om Russland utvikler nye våpen, så er det i første omgang USA som har vunnet kampen om teknologien etter Sovjetunionens kollaps. Våpenskjoldet som USA nå utplasserer i Romania og Polen understreker den teknologiske overlegenheten. Selv om det motsatte sies fra USAs side så nøytraliserer våpensjoldet Russlands evne til å balansere USAs kjernevåpenlager. Det er en avgjørende endring av den balansen som holdt begge sider i sjakk under Den kalde krigen.

Det er fra de baltiske landene, Polen, og fra tenketanker i USA de nye haukene i NATO henter sin ammunisjon. Den litauiske forsvarsministeren Jouzas Olekas frykter - sier han - at en russisk militærøvelse ved NATOs østgrense kan gå over til å bli en invasjon. Ja, det var noe liknende som skjedde i august 2014 da Russland stasjonerte styrker ved grensa til Ukraina, og sendte flere tusen soldater da de pro-russiske opprørerne i Donetsk og Lugansk var i ferd med å tape militært mot ukrainske styrker. Men mot NATO-landene Estland, Latvia, Litauen og Polen?

Jo, da, russerne som startet opprøret i Øst- Ukraina var ekstreme nasjonalister med tilknytning til etterretningstjenestene i Moskva, som i et lovløst land kunne rekruttere lutfattige etniske russere som leiesoldater og små-plyndrere. Der er dessuten halvparten av borgerne etniske russere. Men forskjellen er stor til Estland og Latvia der de etniske russerne er EU-borgere som mye heller vil jobbe som håndverkere og anleggsarbeidere i Norge eller andre land i vest, enn å leke krig med livet som innsats.

Det er blant annet slike ting som før NATO-toppmøtet fikk den tyske utenriksministeren og sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier til å kritisere NATOs militære svar på den russiske aggresjonen i Ukraina. Han kalte opprustingen for «sabelrasling», og mente den bare var egnet til å provosere fram en forutsigbar russisk reaksjon.