FYSIKKROMAN: Kristian Bergquist er en av vinnerne i romankonkurransen til Gyldendal og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, som søkte etter bøker som kan inspirere flere ungdommer til å studere realfag.   
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX .
FYSIKKROMAN: Kristian Bergquist er en av vinnerne i romankonkurransen til Gyldendal og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, som søkte etter bøker som kan inspirere flere ungdommer til å studere realfag. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX .Vis mer

Tror du ikke ungdom leser oppbyggelig litteratur?

Disse bøkene er mer enn underholdende.

«Pedagogisk ungdomslitteratur» er et uttrykk som uttales med en viss eim av gammelt støv. Det lukter moralpedagogiske ungpikebøker og dannelsesromaner. Pirrer ikke leselysten nevneverdig, gjør det vel? Høy litterær status gir det heller ikke.

Like fullt er uttrykket aktuelt for flere nye bøker som har kommet i det siste. Og det behøver ikke være negativt.

To av vårens storsatsinger for ungdom er de amerikanske bestselgerseriene «Matched» og «Uglies». Som vår anmelder påpeker i dag, ligner de både i handling og pedagogisk prosjekt.

Begge er såkalte dystopier, en sjangerbetegnelse som ofte viser til science fiction-fortellinger fra et framtidig og anti-utopisk samfunn. De fleste kjennetegnes også av en kontrollerende og undertrykkende overmakt, gjerne som et resultat av en teknologisk og vitenskapelig utvikling som har gått altfor langt. Sjangeren har røtter helt tilbake til 1800-tallet, med Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» og George Orwells «1984» som noen av de mest kjente titlene. I det siste har den fått en oppblomstring i ungdomslitteraturen, med serier som Michael Grants «Gone» (2008) og «Dødslekene» av Suzanne Collins (2008), samt de to som vi nå anmelder.

Science fiction-sjangeren har et stort allegorisk potensial, og selv synes jeg at de beste bøkene ofte er dem som klarer å balansere spenning og underholdning med å si noe interessant om dagens samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I «Matched» og «Uglies» er den overførbare tematikken nokså åpenbar, og viser at pedagogiske budskap ikke er forbeholdt realistisk litteratur. Det går an å underholde og gi inspirasjon til nye tanker på samme tid.

Begge bøkene benytter sjangeren til å gi en ny vri på velbrukte ungdomsboktemaer, som kjærlighet og det å finne seg selv, men også på dagsaktuelle problemstillinger rundt kropps- og skjønnhetsfokus. Følgende retoriske spørsmål blir servert: Er oppskriften på lykke å leve i et samfunn der alle er vakre, vellykkede - og like?

En helt annen form for pedagogikk kommer til uttrykk gjennom ungdomsromanene «Tenkestjerne» av Kristian Bergquist og «Rapport fra et sandkorn» av Kjersti Wold. De er vinnerne av konkurransen «Romantikk - fysikk - mystikk», arrangert av Gyldendal og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, for å få flere ungdommer til å interessere seg for realfag.

Det kan diskuteres hvorvidt det er et smart utgangspunkt for å lage god litteratur. Men så lenge målet er inspirasjon, heller enn informasjon, behøver det ikke være noen hindring. Det som ikke funker, er ferdigtygde svar som kastes etter leseren.

Skal pedagogiske bøker fungere etter formålet, må de først nå ut til nok lesere. Da må de også fylle de samme kravene til kvalitet som alle andre bøker. Dårlige bøker inspirerer ikke i noen retning. Det gjør heller ikke pekefingre.