MISFORSTÅR: «Klima- og miljøminister Tine Sundtoft misforstår hele poenget med kvotesystemet når hun hevder at vi først må redusere utslippene for dernest å kunne redusere antall kvoter», skriver Kloster. Foto: NTB Scanpix
MISFORSTÅR: «Klima- og miljøminister Tine Sundtoft misforstår hele poenget med kvotesystemet når hun hevder at vi først må redusere utslippene for dernest å kunne redusere antall kvoter», skriver Kloster. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tror ikke på EUs klimapolitikk

Klima og miljøminister Tine Sundtoft og Zeros Kari Elisabeth Kaski røper at de ikke tror på EUs CO2-kvotesystem som Norge er en del av.

Debattinnlegg

I hvert sitt innspill til min kronikk 19. mars og påfølgende meningsutvekslinger, røper både klima og miljøminister Tine Sundtoft (31. mars) og Zeros Kari Elisabeth Kaski (1. april) at de ikke tror på EUs CO2-kvotesystem som Norge er en del av. Det betyr i realiteten at de ikke tror på EUs klimapolitikk.

Sundtoft misforstår hele poenget med kvotesystemet når hun hevder at vi først må redusere utslippene for dernest å kunne redusere antall kvoter. Hensikten er at det totale antall CO2-kvoter tilgjengelig uttrykker akseptable utslipp innenfor området de gjelder for, og at disse skal reduseres i henhold til EUs klimamål innenfor en gitt tidsperiode. Når kvotetaket reguleres ned, vil det utløse investeringer i utslippsreduserende tiltak der det er mest kostnadseffektivt, uavhengig av hvilket EU/EØS land det skjer i. Et tiltak som ikke er utløst av mekanismene i kvoteordningen, som elektrifisering av offshoresektoren, vil derfor undergrave systemet.

Både Sundtoft og Kaski hevder at kvotesystemet alene ikke er et tilstrekkelig virkemiddel. Kvoteprisen er for lav og vil derfor ikke føre til utslippsreduserende tiltak raskt nok. Men at prisen er lav betyr at utslippene ikke overskrider kvotetaket og er da innenfor EUs utslippskrav. Dersom den norske regjering og Zero mener kvotetaket, og dermed EUs klimaambisjoner, er for lave, så må innsatsen settes inn for å forbedre dette. Når disse rammebetingelsene er lagt, bør man la systemet få virke ved at teknologene og økonomene finner de mest kostnadseffektive tiltakene.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Sundtoft påpeker at Norge har forpliktet seg til å redusere de norske utslippene med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990. Både Kyotoavtalen og EUs klimadirektiv tillater samarbeid mellom land for å oppnå slike målsettinger. Likevel velger Norge å vedta et klimaforlik som går ut på at 2/3 deler av Norges forpliktelse skal tas innenlands. Den type sjablongmessig begrensning på et globalt problem er helt uforståelig. Vi har et stadig forbedret kraftnett mot EU landene og vi har slik sett tilgang på store mengder kullkraft innenfor «våre» grenser hvor tiltak vil være langt mer kostnadseffektive.

Til sist i sitt innlegg av 31. mars argumenterer Sundtoft for at alle må bidra selv de små. I den sammenheng antar Sundtoft og Kaski, at undertegnede mener Norge ikke skal gjøre noen klimatiltak innenlands. Det er feil. Bruk pålegg og incentiver på sektorer som ikke er underlagt CO2-kvotesystemet i EU. Det fleste av disse tiltakene omfatter frigjøring og utbygging av fornybar energi, som igjen vil være tilgjengelig for industri og kraftbransje underlagt CO2-kvotesystemet, og som vil benyttes der det er mest kostnadseffektivt å redusere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook