FRIHET OG ANSVAR: Forfatter Jette Kaarsbøl er opptatt av den moderne familien. — Våre hjem er blitt fritidshjem, et sted der vi skal forlyste oss, få kjærlighet og romantikk, sier hun. I sin nye roman skriver hun om rotløse moderne mennesker som lengter etter forankring.
Foto: Linda Næsfeldt
FRIHET OG ANSVAR: Forfatter Jette Kaarsbøl er opptatt av den moderne familien. — Våre hjem er blitt fritidshjem, et sted der vi skal forlyste oss, få kjærlighet og romantikk, sier hun. I sin nye roman skriver hun om rotløse moderne mennesker som lengter etter forankring. Foto: Linda NæsfeldtVis mer

Tror mange moderne mennesker mangler forankring

I sin roman «Din nestes hus» skildrer hun en kvinnebedårer på konerov.

||| (Dagbladet.no): — I Danmark snakker arbeidsgivere om omstillingsdyktighet som et voldsomt plussord, sier danske Jette Kaarsbøl (48).

— Helst skal du sove med støvlene på. Det brukes som et stort plussord. Men jeg tror det er gått oss i sinnet. Jeg spør om hva denne måten å leve på gjør med oss.

Kaarsbøl forklarer og gestikulerer. Det er sju år siden hennes debutroman «Den lukkede bok» vant lesernes lidenskap og smeltet kritikernes harde hjerter nord og sør for Skagerrak. Nå er hennes nye roman, «Din nestes hus», oversatt for norske lesere. Kaarsbøl har flyttet handlingen vekk fra brytningstida på 1800-tallet og inn i sin egen samtid, og krøpet inn i hodet på en mann, Laus Lindborg, en vellykket, københavnsbasert arkitekt, som begynner å kjenne på uante lengsler etter at faren dør. Han reiser ut på landet for å begrave faren og møter en prestefamilie som opptar ham sterkt. Kaarsbøl er opptatt av den moderne familien. Hva den er for en tingest.

— Laus har alt, sier Kaarsbøl.

— Han har penger, kvinner, karriere. Men han mangler forankring. Det ultraharmoniske, tradisjonelle ekteskapet til presten og hans kone tiltrekker og frastøter ham. Han spør seg selv hvor prestens ro kommer fra, om det kanskje er dette han mangler. Og så bestemmer han seg for at dette må han prøve.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Laus går inn for å forføre prestens kone, Alma.

— Egentlig er det ikke noen kjærlighetshistorie. Hun kunne nesten vært hvem som helst, sier Kaarsbøl.

I begynnelsen av romanen smittes Laus av en hjemløs mann på gata og blir syk.

— Det er ikke tilfeldig. Laus lider av et hjemløshetsvirus.

Kaarsbøl, som har vært sammen med sin ektemann i 25 år, er opptatt av hva som er den moderne familiens natur.

— Når familien ikke lenger er en arbeidsenhet, basert på gjensidig avhengighet, slik det var før, skjer det noe. Våre hjem er blitt fritidshjem. Det er et sted der vi skal forlyste oss, lade opp batteriene, få kjærlighet og erotikk. I stedet for å snakke om plikt og ansvar, dømmer vi familielivet vårt ut fra underholdningsverdi. Og vi vet vi alltids kan forlate det, når det ikke føles godt nok.

Noen kommentatorer har spekulert i om Kaarsbøls bøker går mot kulturradikalismen og vekten på frihet og selvstendighet som vokste fram på seksti- og syttitallet. Men den vennlige forfatteren vegrer seg mot å bli plassert på den ene eller den andre side av streken i kulturkampen.

— Jeg synes ikke mine bøker peker i entydig retning, sier hun.

— Det viktigste er at spørsmål blir stilt, ikke at de blir besvart. Jeg er selv et produkt av min samtid. Det kan godt hende måten vi lever på i dag, måten vi organiserer samfunnet på, er den beste. Men vi må spørre oss hva vi gjør, hvordan dette livet virker på mennesker.

Laus Lindborg er blitt beskrevet som umoralsk. Det synes Kaarsbøl er underlig.

— Det er slik mange lever nå. Vi kan ikke bruke fortidas moralbegreper på et liv som hans uten videre. Men vi kan kanskje justere kjærlighetsbegrepet vårt. På film blir kjærligheten nesten uten unntak beskrevet som en stor, varig, romantisk følelse. Men det er ikke realiteten for de aller fleste mennesker.

En gang spurte en journalist om hvorfor Laus Lindborg ikke ville bli voksen.

— Og jeg tenkte: Han er jo voksen. Han er voksen på den måte man er voksen i dag. Om du ser på «Sex and the City» finner du igjen noe av det samme. Dette handler om voksne mennesker som stadig er på jakt etter nye begynnelser. Det handler om rotløshet og rastløshet. Det kan ha noe med globaliseringen og utviklingen av kommunikasjonsteknologi å gjøre. Vi vet alltid at det foregår noe et annet sted, som vi har lyst til å være en del av.

Frederikke, hovedpersonen i «Den lukkede bok», er en skjermet frøken av borgerskapet som havner i en slags krise når hun havner i et kunstnerisk og intellektuelt miljø overfor hvis frihetsidealer hun føler hun kommer til kort. Nåtidens Laus nyter denne friheten, men med blandede følelser.

— De to bøkene er jo så forskjellige, men i ettertid ser jeg at temaer som frihet og ansvar står sentralt i begge, sier Jette Kaarsbøl.

— For Frederikke er denne friheten noe nytt. Den er en gave. Men for vår generasjon i dag er det å være fri, og å være lykkelig, nærmest et krav. Det som var nytt den gang, er allment anerkjent nå.

Henrik Pontoppidan, som virket i Danmark på slutten av 1800-tallet, er blant forfatterne som opptar Jette Kaarsbøl.

—I Pontoppidans forfatterskap, og mange andre bøker fra den tida, skildres usedvanlige, utilpasse mennesker. Menneskene rundt dem sier: «Så trist at de ikke har falt til ro». Det var problematisk, besværlig, å leve slik. I dag er det nesten motsatt. Om noen blir tjue år i samme jobb, sier vi at de har stivnet. Prestens tradisjonelle ekteskap i «Din nestes hus» er det uvanlige, ikke Laus' omskiftelige ungkarstilværelse.

Et trekk 1800-tallsfrøkenen Frederikke og 2000-tallsarkitekten Laus har til felles, er at de begge er ganske usympatiske mennesker. De ødelegger begge livene til mennesker rundt seg.

— Jeg liker ikke bøker der det finnes en helt og en skurk, sier forfatteren.

— Det utfordrer meg ikke. Skjønnlitteratur skal utfordre måten leseren tenker på. De to hovedpersonene mine er kanskje ikke sympatiske, men de er ikke udelt usympatiske heller.

UT AV BYEN: Jette Kaarsbøl er født i den lille byen Hillerød nord på
Sjælland. Der bor hun med sin mann, som hun har vært sammen med i
25 år, og datteren Anna på seksten. Annas storebror på 21 har flyttet til
København. Hun flyttet tilbake til hjembyen i 1993, og jobbet som barneskolelærer frem til forfatterdebuten i 2003. Foto: LINDA NÆSFELDT
UT AV BYEN: Jette Kaarsbøl er født i den lille byen Hillerød nord på Sjælland. Der bor hun med sin mann, som hun har vært sammen med i 25 år, og datteren Anna på seksten. Annas storebror på 21 har flyttet til København. Hun flyttet tilbake til hjembyen i 1993, og jobbet som barneskolelærer frem til forfatterdebuten i 2003. Foto: LINDA NÆSFELDT Vis mer

Selv nesten hatet hun sin egen hovedperson da hun skrev «Den lukkede bok».

— Jeg ville ta Frederikke rett ned, men så fikk jeg en sympati for henne etter hvert. Hun er ute av stand til å leve slik det forventes av henne. Laus har flere positive sider, og et ønske om å se verden som den er. Hovedforskjellen på de to er selvtillit. Fredrikke eier ikke selvtillit, hun er en av disse som gir andre skylden når noe går galt, mens Laus står oppreist i det han har stelt i stand. Når han forbereder seg på å reise vekk med prestefruen, innrømmer han at han ville fortjent å bli banket opp.

Det er det brå dødsfallet til Laus' far, den bitre arkitekten som aldri fikk satt sine store prosjekter ut i livet, som kaster sønnen ut i livskrise i «Din nestes hus». På slutten av skriveprosessen skjedde noe liknende med Jette Kaarsbøl.

— Jeg fikk en melding, akkurat slik Laus får, om at min far var død. Han falt plutselig ned fra stolen og døde, akkurat slik som i boka. Plutselig merket jeg hvor stor forskjell det er på å ha sine foreldre i live og ikke. Jeg følte meg fullstendig overgitt uten ham.

«Nå kan jeg ikke gi ut boka», tenkte Kaarsbøl da hun fikk beskjed om farens død.

— Jeg hadde tenkt så mye på min far mens jeg skrev, det var partier der jeg hadde tenkt han sikkert kom til å le av. Jeg gikk helt i stå i en periode.

Da hun kom til seg selv, la hun til en setning i manuskriptet.

— «Siden min fars hjerte holdt opp å slå, var det som om mitt eget banket dobbelt så fort», står det nå. Det var slik jeg hadde det også. Sorg gir deg stressreaksjoner. Jeg innså at jeg fram til da, selv om jeg egentlig visste bedre, hadde trodd at min far ville leve evig. Plutselig så jeg hvordan livet leves mot en kant, og at vi stadig rykker nærmere stupet.

Liv og død er store spørsmål, og Kaarsbøl sneier borti det bibelsk formanende med tittelen «Din nestes hus».

— Det er kanskje en litt høytidelig og moralsk tittel på ei bok som skal være lett og sarkastisk, sier hun.

— Det var aldri min tanke å moralisere. Men det er jo det den handler om.

Hun smiler.

— Det handler om å begjære det din neste har, bare fordi din neste har det.