ENERGISK: Stieg Larsson var full av energi. Helt fra første stund gikk han med liv og sjel opp i undersøkelser rundt Palme-drapet. Foto: Britt-Marie Trensmar
ENERGISK: Stieg Larsson var full av energi. Helt fra første stund gikk han med liv og sjel opp i undersøkelser rundt Palme-drapet. Foto: Britt-Marie TrensmarVis mer

Anmeldelse: Jan Stocklassa - «Stieg Larssons arv»

Tror Palme-drapet blir oppklart innen to år

Peker ut morderen i bok bygd på Stieg Larssons papirer.

Mange nasjoner har sine traumer. Sine uoppklarte mysterier. Ofte store saker, som fører til konspirasjonsteorier, spekulasjoner og debatt. USA har Kennedy-attentatet. Britene har prinsesse Diana.

Svenskene har mordet på Olof Palme.

Om en måned er det 33 år siden Palme ble drept. Siden den gangen har den ene etterforskeren etter den andre kommet til kort. 10 225 personer er avhørt i saken. 130 av dem har tilstått. En mann, som ikke tilsto, har vært dømt. Men de færreste tror i dag at Christer Petterson var skyldig.

250 hyllemeter

Det tror heller ikke Jan Stocklassa, som har skrevet enda en bok i rekken av verk som påberoper seg å komme med nye opplysninger i saken. Allerede innledningsvis skriver han at han tror Palme-drapet vil bli oppklart, sannsynligvis innen to år.

Stocklassa forteller at politiets arkiver i Palme-saken rommer 250 hyllemeter med papirer. Han har vært igjennom en del av dem. Men først og fremst er han den første som har gått igjennom et «bortglemt» arkiv på et lager, disponert av den avdøde reporteren og forfatteren Stieg Larsson. Stocklassa fikk tilgang til dette for fem år siden. Da hadde han for egen regning jobbet med Palme-saken i fem år allerede.

Verdensberømt

Men det er klart at dette var noe annet. Larsson, som i hele sitt yrkesliv hadde jaktet på internasjonale ytre høyrebevegelser og nazister, hadde jobbet med Palme-drapet helt siden åttitallet. Uten å publisere sine funn. Han hadde heller ikke utgitt sine tre kriminalromaner, som gjorde ham verdensberømt etter at han døde brått av hjerteinfarkt i 2004.

Stocklassa skriver at han gjennom dette arkivet «steg inn i en verden fylt av mennesker og hendelser som var som hentet ut av Stiegs romaner. Karakterer like ekstreme som Lisbeth Salander og Alexander Zalachenko. Men de var virkelige. Mordere og deres ofre. Spioner som spionerer på andre spioner. Myrdede kvinner og barn. Hackede datamaskiner, hemmelige opptak, undercover-operasjoner. Og død. Mengder av ond, brå død

OSLO 1986: Mordet på statsminister Olof Palme. Mange var møtt fram for å være med i fakkeltoget og minnehøytidligheten over Palmes død. Her bilde av Palme med sorgeslør i fakkeltoget. Foto: Inge Gjellesvik NTB / SCANPIX .
OSLO 1986: Mordet på statsminister Olof Palme. Mange var møtt fram for å være med i fakkeltoget og minnehøytidligheten over Palmes død. Her bilde av Palme med sorgeslør i fakkeltoget. Foto: Inge Gjellesvik NTB / SCANPIX . Vis mer

Langtrukkent

Første del av denne boka går igjennom Palme-drapet og etterforskningen av det, forsøksvis sett med Stieg Larssons blikk. «Det du her holder i hånden, er en dokumentarroman. Den er skrevet som en spennende fortelling, men målet er at alt skal være sant,» skriver Stocklassa. Hans mål har vært å skrive en «lett tilgjengelig bok om et vanskelig tema».

Denne delen av boka føles som en reprise. Mye av dette stoffet rundt Palme-etterforskningen må anses for å være alment kjent. Også en del av det Stieg Larsson har tenkt om drapet, er i tråd med nyhetsdekningen. Han heller først til tanken på en konspirasjon, men blir mer og mer overbevist om at en enkeltperson, en gærning, har stått bak.

OSLO: April 1975: Olof Palme på Arbeiderpartiets Landsmøte. Foto: Odd H. Anthonsen/Dagbladet
OSLO: April 1975: Olof Palme på Arbeiderpartiets Landsmøte. Foto: Odd H. Anthonsen/Dagbladet Vis mer

Sør-Afrika-sporet

Inntil han i 1996 får en melding fra sin kollega Gerry Gable, redaktør i det britiske magasinet Searchlight, som igjen gjør konspirasjonssporet aktuelt, denne gangen med utgangspunkt i tvilsomme typer i Sør-Afrika: «Ifølge Eugene de Kock og Peter Casselton ble Palmemordet organisert av Craig Williamson, og Bertil Wedin hjalp til. Nøyaktig som vi var inne på for ti år siden. Grav frem papirene dine fra denne tiden og begynn å skrive

Sør-Afrika-sporet blir kjent, men blir avvist av de fleste, inkludert Jan Guillou, som kaller det «noe av det dummeste han hadde hørt». Men det er dette sporet Jan Stocklassa følger. Del 2 starter på side 211, og heter «I Stiegs spor».

Kvinnelig medhjelper

Nå øker tempoet. Vi får en utvilsomt spennende og eventyrlig jakt over landegrensene; Kypros, England, Sør-Afrika og Tsjekkia – i tillegg til Stockholm. Vi møter Palme-hatere, spioner og mellommenn – i tillegg til folk som hjelper Stocklassa, ikke minst en kvinne han kaller Lída Komárková som tar store sjanser for å skaffe opplysninger.

Nettet snører seg sammen om en person Stocklassa anonymiserer som Jakob Thedelin. Mistanken mot ham blir forfatterens bidrag til løsning på gåten.

Lou Reed og Sverige

Svenskene har sitt å slite med, fra Sverigedemokratene til Svenska Akademin. Hva er det med Sverige? Jan Stocklassa har valgt å innlede boka med et sitat fra Lou Reed. I filmen «Blue in the Face» sier den kjente rockmusikeren fra New York:

«Jeg blir redd i Sverige. Du vet … det er ødslig, alle er fulle. Alt fungerer. Hvis man stopper på rødt og ikke slår av motoren, så kommer det straks noen og vil snakke med en om det. Man går til medisinskapet, og der er det klistret en beskjed: «Ved selvmord: Ring …» Man slår på TV-en, og der viser de en øreoperasjon. Sånne ting skremmer meg

En skygge over nasjonen

Med andre ord: «Nån jævla ordning måste det ju va’.» Palme-mordet er unntaket fra regelen. Så lenge det ikke er oppklart, hviler en skygge over landet.

Men de har ikke gitt opp. Vi kan jo på svenskenes vegne håpe Stocklassa har rett i sin litt overvektige utredning; at de i løpet av de to neste åra vil få fred i sjelen.

.