HIJABDEBATT: Utvalget Stålett leder, er blitt tolket til å være for hijab i politi og domstoler. Her svarer han. 
Foto: Lars Eivind Bones
HIJABDEBATT: Utvalget Stålett leder, er blitt tolket til å være for hijab i politi og domstoler. Her svarer han. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Tros- og livssynspolitikk: Mer enn hijab

Tros- og livssynsbildet i Norge er i betydelig endring. Hvilke konsekvenser bør det få for politikken på dette feltet? Det handler om langt mer enn hijab.

RELIGIØSE SYMBOLER: Hvilken plass skal religion ha i samfunnet? Bør en fortsatt kunne gifte seg i kirken, gurdwaraen eller moskeen? Eller skal alle vigsler foretas borgerlig i framtida? Skal livssynsbetjeningen i sykehus, fengsler og i forsvaret fortsatt bare foretas av prester i Den norske kirke? Hva med homofiles trosfrihet, og rett til ikke å bli diskriminert?

Et utvalg nedsatt av regjeringen arbeider med slike spørsmål. Vi har frist ut 2012. Vi har ikke konkludert. Heller ikke om hijab i politiet eller rettssalen. Saken er viktig nok, men har en lei tendens til å skygge for en bredere og mer prinsippiell debatt om livssynspolitikk. Livssynsbildet er blitt mer mangfoldig. Andelen av befolkningen utenfor Den norske kirke øker. Og engasjementet rundt livssyn har blitt større, på godt og vondt. Vi har sett en positiv historisk utvikling mot større grad av offentlig likebehandling av tros- og livssyn, og det vokser fram et klarere skille mellom statsmakt og religion. Kirkeforliket i Stortinget innebærer riktignok fortsatt en spesiell stilling for Den norske kirke, med sine 78 prosent av befolkningen.

Men jo mer spesiell plass Den norske kirke fortsatt skal ha, jo sterkere er kravet til at staten aktivt tilgodeser andre livssyn. Det må innebære et bredere livssynstilbud i offentlige institusjoner. Tros- og livssynsfriheten er grunnfestet i menneskerettighetene, og skal gjelde for alle. Den innebærer også vern mot diskriminering. Den som havner på sykehus eller i fengsel har krav på å få utfolde sin tro - og til å slippe å delta i andres. Mye bør gjøres for å gi ulike livssyn en mer likeverdig plass. Dagens finansieringsordning sikter mot likebehandling mellom Den norske kirke og de andre. Men ordningen har svakheter som må rettes opp.

Etter den 22. juli ser vi bedre at minnemarkeringer trenger stemmer fra ulike livssyn. Bildet av imamen og presten som sammen forretter begravelse viser vei. Endringene bør føre til et mer livssynsåpent samfunn, ikke frykt for eller fjerning av religion og livssyn fra fellesarenaer. En moderne demokratisk rettsstat krever ikke at religion og livssyn utelukkes eller begrenses i den offentlige sfære. Langt mindre at det legges bånd på den enkeltes mulighet for fri livsutfoldelse. Samfunnet trenger den positive verdi tro og livssyn kan ha.

Sturla J. Stålsett Foto: Kirkens Bymisjon / SCANPIX
Sturla J. Stålsett Foto: Kirkens Bymisjon / SCANPIX Vis mer