Trosfrihet for kristne?

Vi er vendt tilbake til før kristen tid, da gudene kunne skifte kjønn, vise seg i dyrs skikkelse og utføre mirakler.

ETTER PAVENS DØD er det etterhvert kommet kritikk fra mange hold. Pavens syn på abort, prevensjon, kvinnelige prester og ekteskap for homofile skal visst være årsak til sykdom og nød, spesielt i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at det for tiden pågår en religionskrig. Er katolikkene fremdeles de verste blant hedningene? Skal man evaluere den katolske kirke burde man analysere forholdene i Europa. Her har den katolske kirke virket i nesten 2000 år. Italienske kvinner føder færrest barn av alle i Europa, og de problemer som finnes, kommer åpenbart fra høyeste politisk hold. Dårlige kår ellers i verden må altså henge sammen med forhold som vi ikke finner i det katolske Europa: Politisk styresett, andre religioner, deriblant stammereligioner, patriarkalske kulturer hvor mannens seksuelle rettigheter er overbetonet og personverdigheten ikke er respektert, inhuman straffelovgivning og sosiale strukturer, borgerkriger, grådige politikere og en likegyldig overklasse, fattigdom og sult. Kritikerne av den avdøde pave opptrer arrogante og respektløst ovenfor dem de tilsynelatende solidariserer seg med. De antar åpenbart at asiatiske, afrikanske og latinamerikanske enkeltpersoner ikke tar valg i sitt eget privatliv, men handler til skade for seg selv, fordi de tror at kirken «vil» det.

DENNE KRITIKKEN rammer i virkeligheten ikke bare katolikker, den rammer all tradisjonell kristendom. Både katolikker og protestanter, tror Gud skapte verden, samt at Guds vilje fremdeles virker i verden. Gud er bestandig skapende. Tradisjonelle kristne tror at menneskepersonen oppstår ved unnfangelsen, kanskje før, at Gud har en plan med alle. Fosteret er Guds barn, i likhet med alle fødte.

Abort betyr for tradisjonelle kristne en overprøving av Guds vilje. Kondomer hindrer ikke bare nytt liv, men reduserer samleiets alvor, kan utbre promiskuitet og slik trivialisere og kommersialisere seksualiteten. Overdreven seksuell aktivitet kan både fjerne tanken på Gud, og skape mennesket om til et åndsløst vesen, kun opptatt av nytelse og rus. Sex er ett rusmiddel.

Tradisjonelle kristne anser også at ekteskapet velsigner foreningen mellom mann og kvinne. Trofasthet er idealet, ekteskapet er en allianse mellom familier og en beskyttelse for barna som måtte komme. Gud tar menneskets seksualitet på alvor og vil at mennesket også skal gjøre det. Begrunnelse for den tradisjonelle kristne motstanden mot ekteskap for homofile og lesbiske skyldes bl.a.at partene ikke kan få barn sammen. Deres seksualitet er ufruktbar. Seksualakten kan derfor ikke motiveres av annet enn lyst. Det fødes ikke barn som trenger beskyttelse fra familie og slekt. Den tradisjonelle kristne motstanden mot kvinnelige prester forståes ut fra det kristne gudsbildet. Gud er Far og Jesus Sønn. Mannlige guder lar seg best representere av mannlige prester.

DISSE SYNSPUNKTENE blir altså ansett av kritikerne for å være for konservative og derfor skadelige. Vil en kristendom som aksepterer abort, prevensjon, kvinnelige prester og homofilt ekteskap være uskadelig? En slik kristendom må inneholde følgende elementer: Guds vilje kan overprøves av ethvert menneske, ikke minst av politikere. Gud handler planløst og tilfeldig i verden. Gud har ingen plan med menneskepersonen, personen er ikke enestående i seg selv. Gud er både mor og far. Mennesker kan gjøre det som passer dem best i øyeblikket, de blir tilgitt med en gang. De har ingen egenvilje når det gjelder sex. Seksualiteten alene fører dem til Gud. Barn kan vokse opp hos hvem som helst.

Dette høres skadelig nok ut for meg. Dessuten er det ikke lenger kristendom. Det er et gammeldags lystspill med en serie forviklinger. Gud blir androgyn. Eller ren mor/kvinne? Men hvis Gud er mor, blir Jomfru Maria far og ikke mor til Jesus. Jesus er ikke lenger Guds sønn, men hennes datter. Når Jomfru Maria er mann, må Josef være stemor og kvinne. En kvinnelig Jesus kan også korsfestes og gjenoppstå. Men kan en kvinnelig Gud i himmelen lettere besvangre en uberørt jordisk mann, enn en mannlig Gud i hummelen kan besvangre en uberørt jordisk kvinne? Kan en uskyldig jordisk mann føde barn? Eller er gudinnen, datteren, den hellige ånd og de jordiske aktørene alle lesbiske?

VI ER VENDT tilbake til før kristen tid. Zews hersket over de gamle grekerne fra Olympens topp, sammen med mange guder og gudinner. De fant seg alle jordiske kjærester fra tid til annen, elsket og kriget med hverandre. De kunne skifte kjønn og vise seg i dyrs skikkelse, utføre mirakler. De straffet hardt og brutalt mennesker som var for flinke og vakre. Ikke-tradisjonell, venstrepolitisert kristendom er avkristning. Selve det kristne mysteriet forsvinner med en gang Gudsbildet endres. Styrking av kristendommen kan bare skje ved å gjeninføre troen på Guds vilje over mennesket, og troen på den kristnes personlige ansvar i eget liv. Abort er og blir et alvorlig moralsk problem, også når kvinnen tar avgjørelsen. Periodevis avholdenhet er ikke et onde. Det gode ekteskap virker til barnets trygghet. En anstendig moral med god plass til personers kjærlighet og verdighet vil styrke kristendommen. Styrking av kristendommen kan også skje ved at alle troende, som kan snakke overbevisende om Gud, Jesus, Den hellige Ånd, korsfestelse og oppstandelse, kan bli prester, og at de som ikke kan det, får andre oppgaver. Det finnes både menn og kvinner som preker flatt og frastøtende.

Dypt troende personer som den avdøde paven satte et bedre eksempel for de mange unge katolikker enn noen av hans kritikere kan gjøre. Johannes Paul II var ikke bare en stor teologi og Guds representant på jorden, men han var også en personalistisk filosof.

I PERSONILISTISK tenkning står den ansvarlige personen helt sentralt. Personen er kilden til alle verdier som gir livskvalitet. Personen er helt seg selv når han/hun lever i kjærlighet og med verdighet. Personen har en egen samvittighet og en udødelig sjel, substans og varighet. Hun/han er fri, men friheten angår bare muligheten til å bli seg selv, - ikke andre. Personen et et vesen, en filosofi og en livsform. Vi blir personer i oppriktig dialog og realistisk kommunikasjon med andre, ikke alene hver for oss. Personer blir spesielt tydelige i kriser og vanskelige tider. Fellesskapet er et krevende samarbeid henimot det gode samfunn. Moral og engasjement hos alle er avgjørende for livskvaliteten både for den enkelte og fellesskapet. Den avdøde pavens personlighet ble etterhvert lysende. Det tyder på at han forsto meget. Dialogen med verden og i verden, evnen til å skape kontakt, kjærligheten til alle mennesker, verdigheten i lidelsen, viljen til å holde ut og tåle sin skjebne, preget hans virksomhet. Han representerte det sant menneskelige og derfor Gud.