DROPPER KJEDET:  Tromsøs ordfører trekker seg etter konflikter i lokallaget. Dermer mister han ordførerkjedet som her beundres av USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre. Foto: reuters / NTB Scanpix
DROPPER KJEDET: Tromsøs ordfører trekker seg etter konflikter i lokallaget. Dermer mister han ordførerkjedet som her beundres av USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton og Jonas Gahr Støre. Foto: reuters / NTB ScanpixVis mer

Trøbbel i blåland

Høyre sliter i byene. Fiskeriministerens foretrukne våpen i valgkampen: Harpun, skriver Anne Marte Blindheim.

Kommentar

Jens Johan Hjort er Tromsøs Fabian Stang. Velgermagnet, badenymfe, tabloidyndling. Kjent og kjær langt utenfor fylkets og partiets grenser. Selv om Høyre i Tromsø falt på målingene og Ap har steget til værs, har ordfører Hjort vært dobbelt så populær som Arbeiderpartiets kandidat.

Men i det som angivelig var et forsøk på å styrke lokalpartiets stilling foran kommunevalget, har han rota det til.

Under nominasjonsmøtet i Tromsø Høyre, overrumplet ordføreren alle med et forslag om å degradere byrådsleder Øyvind Hilmarsen og i stedet putte finansbyråd Anne Berit Figenschau på førsteplass og seg selv på en trygg andreplass. Bra for partiet, mente ordføreren. Selvsikkert la han seg selv og sin medsammensvorne i potten: Om han ikke fikk gjennomslag, ville både han og Figenschau trekke seg. Planen feilet spektakulært. Da møtet var over, hadde Tromsø mistet ordføreren, finansbyråden og pusten.

Neste dag sank Høyre fra 24,3 til 18,6 prosent på avisa Nordlys´ meningsmåling. Full krise i Nordens Paris.

Helga etter stupte fiskeriminister Elisabeth Aspaker ned i gullfiskbollen med harpun. I en tale til årsmøtet som i etterkant er blitt kalt en politisk henrettelse, fastslo statsråden at Høyres etiske regelverk var satt brutalt til side, og at Figenschau umulig kunne velges til nestleder. Hun nevnte ikke ordfører Hjort, mannen bak, med ett ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Figenschau, som var nominert til nestleder i fylkespartiet, ble dumpet over bord. Inn kom Line Fusdahl. Det som var et uetisk kupp på nominasjonsmøtet, var OK på årsmøtet.

Hjort reagerte sterkt. Noen dager før, hadde nemlig fiskeriministeren tryglet ordføreren om å ombestemme seg, og bli. Hun så åpenbart på Hjort som en mer verdifull person for Tromsø og for Høyre enn det forholdsvis ubeskrevne bladet Anne Berit Figenschau.

Heller ikke i resten av partiet ble Aspakers reaksjon sett på med blide øyne. Generalsekretær Lars Arne Ryssdal rykket ut og sa at ingen regler var brutt og at striden i Tromsø må løses lokalt. Mellom linjene var det tydelig at han mente at fiskeriministeren hadde overreagert.

Rikspolitikerne passer på sine folk. Utenriksminister Børge Brende støtter Høyre i Trondheim. Statsminister Erna Solberg og Monica Mæland er viktige støttespillere for Bergen. Helseminister Bent Høie støtter Høyres folk i Stavanger. Men de passer seg vel for å plumpe uti i full offentlighet.

Foran et kommunevalg er det en stor fordel å ha den sittende ordføreren. I lokalpolitikken er person ofte viktigere enn parti.

- Ordførere har ikke styringsslitasje, de har styringstillegg, sier Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox.

Aspakers frustrasjon er forståelig. Det hadde ikke behøvd å ende slik for Tromsø-ordføreren. Mest sannsynlig kunne han ha fremmet forslaget sitt tidligere i prosessen og fått gjennomslag i kraft av sin posisjon.

- Hjort er Hjort, sier han selv.

Høyre har styrt sju av landets ti største kommuner i en årrekke. Ordførerne har vært svært populære. Høyre har Trude Drevland i Bergen. Christine Sagen Helgø i Stavanger. Fabian Stang i Oslo. Og inntil nylig Jens Johan Hjort i Tromsø. Men lokale målinger tyder i vinter på at posisjonene er i spill foran kommunevalget til høsten. Arbeiderpartiet ligger an til å ta makta i flere av storbyene. Elisabeth Aspakers paniske reaksjon kan ses på som et uttrykk for en uro i partiet.

En rekke dårlige saker har senket oppslutningen om Høyre og Frp denne høsten og vinteren. Arbeiderpartiet seiler opp og har stabilisert seg over 40 prosent. Det er ikke særlig rart, for de blåblå krisene står tettere enn laks i en oppdrettsmerd. Også Høyres ordførere og førstekandidater skylder på regjeringa. Flere av dem mener at nedgangen lokalt skyldes nasjonale forhold snarere enn lokale. Det startet med det utskjelte budsjettforslaget, og siden har det vært noe hver uke. I går ble de blåblå tvunget til å trekke det latterliggjorte tiggerforslaget sitt, etter at Senterpartiet bestemte seg for å trekke støtten. I dag står justisministeren skolerett for kontrollkomiteen, og må svare på om han har feilinformert Stortinget i asylbarnsaken.

Kommunevalget er det første valget etter regjeringsskiftet, og blir en viktig eksamen for regjeringa. Valgkampen er knapt i gang. Men akkurat nå gjør regjeringa det litt vanskeligere for lokalpolitikerne.