Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Trossamfunn får diskriminere

Norge liker å se på seg selv som et foregangsland for likestilling. I FN skal Norge være en pådriver for kvinners rettigheter, men 11. januar ga Arbeids- og inkluderingsdepartements Diskrimineringsutvalg tillatelse for trossamfunn til fortsatt å se bort fra Likestilingsloven ved ansettelser.

FN har flere år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i for kvinner. Vi har verdens beste permisjonsordninger for foreldre, og nå har vi 40 prosent kvinner i ASA-styrer. Likestilling har blitt en eksportvare for Norge internasjonalt, noe som gjenspeiles i bistands- og FN-politikken. Vi har en handlingsplan for gjennomføring av FNs resolusjon om kvinnelig deltakelse i fredsarbeid, og 18. januar ble en handlingsplan for å fremme kvinners rettigheter i utviklingssamarbeid presentert. Norge arbeider for større likestilling i FNs programmer og aktiviteter, men likevel har vi et lovsystem som diskriminerer norske kvinner.

Menneskerettsloven inkorporerer FN og Europarådets menneskerettighetskonvensjoner. Ved tvil om hvilken lov som skal gjelde ved et gitt tilfelle, skal Menneskerettsloven gjelde foran norsk lov. De internasjonale konvensjonene inneholder generelle forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn, men da man så at de ikke i tilstrekkelig grad hindret diskriminering av kvinner, ble FNs kvinnekonvensjon laget. Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981, men denne er ikke tatt med i Menneskerettsloven. Den er derimot tatt med i Likestillingsloven, men det har blitt gitt unntak for «indre forhold i trossamfunn». Dette har svekket rettighetene til kvinner som er med i diskriminerende trossamfunn. Norge har blitt kritisert av FN for å tillate dette unntaket, og i Soria Moria-erklæringen er det et uttalt mål å inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven. Det har fremdeles ikke blitt gjort.

I 2007 nedsatte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et Diskrimineringsutvalg som både skulle vurdere å fjerne unntaket for trossamfunn i Likestillingsloven, samt arbeidsmiljølovens unntak fra forbudet mot diskriminering på grunn av homofil samlivsform ved ansettelser i trossamfunn. 11. januar la utvalget fram sin innstilling som foreslår å oppheve kravet i arbeidsmiljøloven til samlivsform ved ansettelser knyttet til trossamfunn. Dette er svært positivt. Men vedrørende Likestillingsloven foreslår utvalget likevel «at det fortsatt skal være lovfestet et særlig unntak for trossamfunn i likestillingsloven» om at diskriminering av kvinner fremdeles bør være godtatt ved ansettelser. Utvalget mener det tidligere generelle unntaket for trossamfunn reduseres ved å presisere at unntaket for likestilling nå er knyttet spesifikt opp mot ansettelser. Det er absolutt et skritt i riktig retning. Likevel kan man spørre om utvalget ikke burde gått enda lenger i å oppheve unntaket.

En av de største utfordringene for oppfyllelsen av kvinners menneskerettigheter i det internasjonale samfunn er at mange stater har reservert seg mot sentrale artikler i FNs kvinnekonvensjon. De mest omfattende reservasjonene er lagt fram av stater som mener at konvensjonen strider mot tradisjonelle tolkninger av religiøse lover. Norge har tidligere uttalt i FN at reservasjonene må trekkes tilbake, fordi de undergraver hensikten ved Kvinnekonvensjonen. Konvensjonen retter seg mot fordommer, praksis og negative kulturelle eller tradisjonelle holdninger som svekker kvinners stilling. Skal Norge ha kredibilitet internasjonalt som et land med fokus på likestilling, må vi derfor selv fjerne unntaket for trossamfunn fra Likestillingsloven.

Som Diskrimineringsutvalget korrekt påpeker kan «trossamfunnenes praksis og unntaksadgang bidra til å legitimere diskriminering av kvinner og homofile […] også i andre forhold enn religionsutøvelsen, for eksempel i ekteskaps- og familieforhold, ikke bare blant medlemmene i trossamfunnet, men også i samfunnet rundt. Unntaksadgangen kan […] bidra til å sementere foreldede og diskriminerende holdninger til kvinner og homofile som ikke er forenlige med det offentlige synet på alle menneskers likeverd.» Likevel velger utvalget å legge større vekt på at lovpålegg om likestilling kan føre til motreaksjoner fra trossamfunn hvor det allerede «er en prosess på gang», enn å gi kvinner den retten til likestilling de har rett på øyeblikkelig. Utvalget er tydeligvis sikker på at likestilling i trossamfunn vil vokse fram av seg selv uten påtrykk utenfra. Det skal sies at lovpålegg ikke alene kan føre til et mer likestilt samfunn. Holdningsendringer er det viktigste tiltaket for å oppnå en langsiktig likestillingssituasjon. Men lover skal reflektere hva slags samfunn vi ønsker å oppnå, og lovpålagt likestilling bør derfor være på plass som et påtrykk til endring i alle sammenhenger.

Utvalget påpeker at «menigheter [ofte] forholder seg til lærde, prester, eldste e.l. som fortolkere av læren.» Men alle religioner fortolkes og omdefineres, noe som fører til endringer av holdninger og praksis. I innstillingen skrives det at «selv om mange kvinner opplever forskjellsbehandlingen som krenkende eller urettferdig, er det samtidig mange som ikke opplever den samme forskjellsbehandlingen som noe problem.» Videre står det at «det ikke bør stilles krav om enighet i trossamfunnet om en fortolkning» for at diskriminering skal kunne godtas. Dette betyr i praksis at de kvinnene som finner seg i forskjellsbehandlingen får støtte gjennom unntaket for trossamfunn i Likestillingsloven. De som finner dette urettferdig, har ikke noe å si fordi loven beskytter religiøse ledere som tolker religionen i disfavør av kvinners rettigheter.

FN har gjentatte ganger kritisert Norge for å tillate trossamfunn å diskriminere kvinner, og regjeringspartiene har som mål å inkorporere Kvinnekonvensjonen i Menneskerettsloven. Til tross for dette virker det ikke som Diskrimineringsutvalget ser nødvendigheten av likestilling innad i trossamfunn ved ansettelser. Dette er betenkelig med tanke på hvordan Norge ønsker å framstå internasjonalt. Utvalget sier at særregelen for trossamfunn bør beholdes «inntil utvalget har hatt anledning til å vurdere likestillingsloven generelt […] i sin neste utredning». La oss håpe at de da vil komme opp med et forslag som ikke trossamfunn kan gjemme seg bak, og som vil beskytte kvinners rettigheter enda bedre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media