HEMMELIGHOLD:  Sjef for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, aviste på en pressekonferanse i november påstandene i Dagbladet om amerikansk overvåkning.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HEMMELIGHOLD: Sjef for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, aviste på en pressekonferanse i november påstandene i Dagbladet om amerikansk overvåkning. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Truende nedkjøling

Gjennomborende overvåking og høyteknologisk etterretning kjøler ned kritikk, debatt og åpenhet. Vi lar det skje.

Kommentar

SVART HUMOR HAR til alle tider vært brukt mot autoritær makt. Ofte handler det om å forstørre eller snu relasjonen til overgriperen. Den østtyske sosialisten og regimekritikeren Robert Havemann har fortalt en historie som illustrerer dette. Havemann var ingen hvem som helst i den sosialistiske prøysserstaten DDR. Han ble medlem i det tyske kommunistpartiet i 1932, ble dømt til døden av naziregimet i 1943, men overlevde i et Gestapo-fengsel. Da krigen var over fikk han en lederstilling ved et sentralt forskningsinstitutt i Berlin, men ble sparket etter politisk press fra USA. Havemann ble en framtredende akademiker i DDR-staten, men også her kom han på kant med makthaverne. I 1963 ble han kastet fra sin professorstilling og fra partiet, fikk yrkesforbud og husarrest. Han ble intens overvåket av Stasi til sin død i 1982.

ROBERT HAVEMANN har i boka «Spørsmål. Svar. Spørsmål» gitt en beskrivelse av overvåkerne i Stasi som drypper av giftig ironi. Et absolutt høydepunkt er da han og vennen og visesangeren Wolf Biermann finner Stasis skjulte mikrofoner i Havemanns leilighet. Først er de sjokkert. Men så ser de muligheten. De er de eneste i hele DDR som kan framføre sin samfunnskritikk direkte til makthaverne! Alt de sier vil bli tatt opp på bånd og skrevet ut i protokoller som vil bli lest av det politiske politiet og de høyeste partipampene. Havemann og Biermann tar øyeblikkelig fatt på oppgaven. De leser makten teksten. Det resulterer bl.a. i Wolf Biermanns udødelige vise «Stasi-ballade» som skildrer overvåkernes elendige liv, alltid noen frysende eller våte skritt bak ryggen på de opposisjonelle.

DET VAR INGEN RINGERE enn Erik Mielke, Øst-Tysklands minister for statssikkerhet og sjef for Stasi, som formulerte snushanenes evige problem: «For å være sikker, må man vite alt». Gudene skal vite at Stasi gjorde sitt beste, men de ble aldri helt sikre på hva opposisjonen drev med. Stasis effektivitet druknet i papir og byråkrati.

VÅR TIDS OVERVÅKERE og kontrollører har mer effektive og mer stillferdige metoder i sine arsenaler. Snowden-avsløringene viser tydelig kommunikasjonsrevolusjonens dobbeltansikt. Ja, du kan kommunisere uten grenser, men alt det du sier eller skriver kan også fanges opp og analyseres av overvåkernes teknologi. Og fordi elektronisk kommunikasjon omfatter så mange registreringer og transaksjoner, er personvern og privatliv i ferd med å bli historie. Det har ikke sunket inn hos folk flest. Mange tenker stadig at overvåking bare er en trussel mot folk som har noe å skjule. De ser ikke at retten til privatliv er noe langt mer enn et vern av mørke gjerninger og tanker. Den som ikke kan prøve ut meninger, tanker og følelser uten å bli observert av et offentlig øye, har ingen autonomi og kan aldri bli en kritisk person. Uten rett til en privat sfære, er ingen kritisk offentlighet mulig.

DEN ANDRE TRUSSELEN mot friheten kommer fra statenes etterretnings- og spionasjeprogrammer. Mye av dette er rettet mot militære og politiske mål, og berører derfor i mindre grad vanlige enkeltmennesker. Problemet er at informasjon fra e-tjenestene i økende grad blir viktige elementer i politikkens beslutningsgrunnlag. Og fordi innsamlingen er hemmelig, vil mye av informasjonen også være det.

DETTE SKAPER EN delt offentlighet, særlig i saker som er sensitive og som berører andre stater. Dagbladets reportasjer om den norske e-tjenesten, viser dette tydelig. Mens vårt offisielle forhold til Russland preges av vennlig og forutsigbart naboskap, foregår det intens og avansert innhenting av militær, politisk og økonomisk informasjon fra russiske kilder. Militært er det fremdeles høyspenning i Nordområdene. Historien om Norges krig i Afghanistan har en liknende karakter. Norske politikere liker å framstille oppdraget som en slags speidertur langt hjemmefra. I virkeligheten driver Norge en avansert, høyteknologisk krigsoperasjon der spesialstyrker har sentrale roller.

OVERVÅKING OG en delt offentlighet skaper ufrihet og svekker tilliten til det politiske systemet. Det er en høy pris for falsk trygghet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook