Truer med å gi seg

Kometbandet Kåre & The Cavemen rømmer vekk fra det destruktive turnélivet og inn i studio for å lage ny plate. Nå truer Harestua-gjengen med å gi seg hvis de ikke klarer å komme opp med et mesterverk.

Åndelig Cavemen-leder Knut Schreiner setter kniven på bandets strupe.

- Den kommende plata er vår siste sjanse, sier han til Dagbladet.
Uttalelsen er tilsynelatende usedvanlig hard til å komme fra en av norsk rocks aller mest kjærkomne tilvekster de siste par årene.

- Denne gangen er det ikke nok å komme opp med et dødsbra album. Det må være noe mer. Noe dypere, noe magisk, utbryter Schreiner.

Hadde alt

Og for skape noe helt spesielt har Cavemen isolert seg i en studiokrok på Grønland i Oslo.

- Vi har tatt full kontroll i studio. Ingen utenforstående teknikere eller produsenter slipper inn. Nå skal vi komme opp med en plate som tar oss lenger, både kunstnerisk og kommersielt. Hvis ikke det skjer, er det ingen grunn til å fortsette.

Med debuten «Jet Age» oppnådde Kåre & The Cavemen alt et nytt norsk rockeband kan drømme om: Skandaler, salgssuksess og kritikerfavoritter.
De gikk fra å være en av mange småmorsomme grupper i Oslos undergrunnsmiljø, til å bli et fenomen. Kåre med kølla, hysterisk bra konserter, Kåre med Anne Kath., terningkast seks i Dagbladet og debutskiva ut til 15 000 norske husstander var bare noen av høydepunktene.

Og alt dette med småsær og sterkt surfinspirert instrumentalmusikk.

Ron Wood-hockey

Men et dypdykk inn i Cavemens studiohule forteller at mye er skjedd siden den gang. Høsten 96 framsto Cavemen som fire velkledde og velfriserte unge menn. Snaue to år seinere står man ansikt til ansikt med et orkester av hårete og utfrika levemenn. Schreiner med sin velurgenser og sin late midtskill, Anders Møller med sin oppklipte Ron Wood-hockey, Dag Gravem med sitt voluminøse helskjegg og Kåre Joao Pedersen... vel Kåre seg egentlig ut som han alltid har gjort, dog uten bart og med smekken igjen.

Destruktivt

- Den forrige plata var 1967. Nå beveger vi oss mot 1971. Det er også hemmeligheten bak den nye looken.

Det er heller ikke til å underslå at det harde turnélivet i USA, Tyskland og Norge har satt sine spor.

- Jeg skjønner at folk slutter å turnere. Man blir så kåt og sinna av det livet. Studiojobbing er langt deiligere.
- Å være på veien har så mange dumme sider. Musikken er bare 20 prosent av turnhlivet. Resten er pur Spinal Tap.

Cavemen er heller ikke kjent for å være et Munkholmer-band som tar på turnhlandskapet med silkehansker.

- Det er alltid noe litt destruktivt og fælt som følger i Kåre & The Cavemens fotspor. Noen av medlemmene gir bare totalt faen, hevder Schreiner som også er gitarspillende virvelvind i Turboneger.

Stones

Musikalsk er det også skjedd store ting med Cavemen. Noe surfmusikk er det ikke lenger snakk om. Nå er det Stones som er greia for gutta.

- Ikke bare er jeg født på samme dag som Keith Richards, den 18. desember, men vi har begynt å få mye Stones i soundet vårt også. «Let It Bleed»/«Sticky Fingers»-perioden. Det blanda med moderne søndagstekno. Air, Spiritualized og Stereolab.

Men like fullt instrumentalt som før, og umiskjennelig Kåre & The Cavemensk.

Veckans babe

- Noen vil elske oss. Andre vil ikke skjønne noen ting, men de vil likevel kjøpe plata, konkluderer Schreiner, nylig kåret til Veckans Babe i Expressen, som andre nordmann noensinne. Espen Lind var den første.

Kåre & The Cavemen slipper sin nye plate i januar. En singel kommer før jul.

<B>BEINHARDE KRAV:</B> Kåre & The Cavemen, ikke fullt så striglede som før, kommer med ny plate i januar. Og de mener selv det bør bli et mesterverk.