Trukket inn i Stasis nett av nær venn

Spionsiktede Stein Viksveen (61) kan takke sin nære venn, den myteomspunne tyske flyktningen Max Strobl, for at Stasi registrerte ham som agenten med dekknavn «Lanze» på begynnelsen av 1960-tallet.

BERLIN (Dagbladet): Opplysninger fra Stasi-kilder tyder på at Strobl gikk i Øst-Berlins tjeneste og fungerte som spionasjeorganisasjonens talentspeider i Norge. Tidligere Stasi-oberstløytnant Manfred Elisath (69) fortalte under de rettslige avhørene av tidligere Stasi-offiserer i Berlin nylig at tipset om å registrere Viksveen som mulig framtidig agent, kom fra flyktningen Strobl - tidligere dødsdømt revolusjonær tysk kommunist som ble hedret med Arbeiderpartiets gullnål før han mot slutten av sitt liv gikk over til Sosialistisk Folkeparti (SF). På henvendelse fra Dagbladet bekrefter Viksveen at Elisath fortalte om Strobls rolle under avhøret. Elisath sa i avhøret at Strobl tipset sine østtyske kontakter om at Viksveen kunne være en mann å satse på. Begrunnelsen var Viksveens angivelig positive artikler om DDR i den sosialistiske ukeavisa Orientering.

SOM STUDENT I TYSKLAND arbeidet Viksveen i begynnelsen av 1960-årene som medarbeider i Orientering, der Strobl ofte møtte i redaksjonskomiteen og skrev en rekke artikler - som spesielt utmerket seg med brodden mot Konrad Adenauers regjering og den påståtte militarismen og revansjonismen i etterkrigstidas Vest-Tyskland. Maximilian «Max» Strobl var en av de mest fantastiske skikkelser som søkte tilknytning til norsk arbeiderbevegelse. Hans liv var myteomspunnet. Som minister i rådsrepublikken som ble opprettet i Bayern i 1919, var han ansvarlig for kommisjonen til bekjempelse av kontrarevolusjonen. En mann trent i konspirativ virksomhet.

STROBL BLE DØMT TIL DØDEN etter at revolusjonen var slått ned, men dommen ble omgjort til sju års tukthus. Trolig var også Strobl selv ansvarlig for henrettelser av politiske motstandere. For påtalemyndigheten var denne eventyrlige skikkelsen en Stasi-agent som også forsøkte å verve andre sentrale skikkelser på venstresida i norsk politikk til å arbeide for DDR. Oberstløytnant Elisaths opplysninger om Strobl tar påtalemyndigheten som et uttrykk for at Viksveen skal ha gått i DDRs tjeneste ut fra ideologiske motiver. Viksveen ble registrert som Stasi-agent i 1962 med nummeret XV/5368/62. For andre kilder som Dagbladet har kontaktet, var Strobl en blanding av idealist, intrigemaker og ulykkelig eksiltysker som forsøkte å nyansere bildet av de to tyske statene under den kalde krigen. Han gjorde også en rekke mislykkede forsøk på å skaffe seg en politisk karriere både i Norge og Etterkrigs-Tyskland. - For meg var Strobl en levende historiebok. Jeg husker at jeg besøkte ham i hans leilighet i Kirkeveien i Oslo. Han besøkte meg og min kone to ganger da vi bodde i Bonn. Jeg tror det var i 1964 og 1965, forteller Viksveen. - Vi snakket om Orientering, om Tyskland. Strobl hadde nok sympati for DDR, men jeg hadde også inntrykk av at han så med mistro på begge de tyske statene, mot alt som var tysk, fortsetter Viksveen.

VENNSKAPET STARTET da Viksveen i feriene var hjemme i Oslo. Da deltok han i redaksjonsmøtene i Orientering. På disse møtene deltok også kjente venstreorienterte som Sigurd Evensmo, Finn Gustavsen og Knut Løfsnes, som ble SFs første formann etter partistiftelsen i 1961.

- Jeg ble sjokkert, men samtidig falt mange brikker på plass for meg da Elisath fortalte om Max Strobl, sier Stein Viksveen.

- Stasi satt åpenbart med detaljopplysninger om meg på begynnelsen av 1960-tallet, også om mitt privatliv. Ta en detalj som at synet er sterkt svekket på mitt ene øye. Det visste Stasi. Dette må de ha fått vite fra en kilde som kjente meg godt.

- Jeg er overrasket dersom det skulle være riktig at Strobl arbeidet for Stasi. For meg er ikke Elisath troverdig som vitne. Samtidig var det mange ting Strobl ikke ville snakke om, som for eksempel når jeg spurte ham om revolusjonstida i Bayern. Han sa ikke annet at tida hadde vært blodig, men henviste alltid til at dette var noe vi kunne snakke om seinere.

Stein Viksveen hevder som før at han er uskyldig i spionsiktelsen, og at opplysningene om Max Strobls kontakt til DDR ikke endrer på det. Hans kontakt med Strobl opphørte da Viksveen begynte å skrive for Arbeiderbladet.

- Max Strobl var en skrytepave. Han opererte med mange identiteter. Det finnes få henvisninger til hans navn i historien om rådsrepublikken. Kanskje overdrev han sin egen rolle, sier den tysk-norske historikeren Einhart Lorenz til Dagbladet.

I SIN BOK OM WILLY BRANDTS eksilår i Norge forteller Lorenz at Strobl følte seg trengt til side av den seinere vesttyske forbundskansleren. Begge to kom til Norge som flyktninger i 1933. Forskeren Sven G. Holtsmark skriver i sin bok «Avmaktens diplomat» om DDR i Norge 1949-73 at Strobl i 1958 oppsøkte østtyskeren Horst Biem fra det nordiske instituttet i Greifswald - som var en utklekkingsanstalt for Stasi-offiserer som organiserte spionasjen i de nordiske land. Strobl ba Biem skaffe ham kontakter helt til topps i det østtyske kommunistpartiet SED. Strobl sa om seg selv at han «av visse grunner» ikke kunne stå aktivt fram med sin støtte til DDR. Strobl hevdet i denne sammenheng også at Willy Brandt skulle hatt kontakt med Gestapo før han flyktet til Stockholm. Et notat fra Biem om samtalen med Strobl endte hos partisjef Walter Ulbricht. Stasi forsøkte seinere å kompromittere Brandt med Gestapo-påstander som skrev seg fra Norge. Dersom vitneutsagnet fra Manfred Elisath er sant, tyder det på at Max Strobl virkelig lot seg rekruttere av Stasi og at han tipset om andre, mulige agenter. Dette mener påtalemyndigheten er dokumentert med Elisaths utsagn. For de fleste han møtte i Norge, var Strobl en revolusjonshelt. Han kom som flyktning til Norge med bakenden full av kulesplinter, som den seinere helsedirektøren Karl Evang opererte ut. Da barnløse Max Strobl døde, bestyrte Trygve Bull hans bo - i hovedsak en enorm samling bøker.