TABBEKVOTEN BRUKT OPP: Trump lyver fortsatt flere ganger per dag og bruker fortsatt både Twitter og taler jevnlig til å sjikanere motstandere. Tabbekvoten har han på vel halvannet år brukt opp for nesten hele fireårsperioden, skriver artikkelforfatteren. Foto Kevin Lamarque / Reuters / NTB Scanpix
TABBEKVOTEN BRUKT OPP: Trump lyver fortsatt flere ganger per dag og bruker fortsatt både Twitter og taler jevnlig til å sjikanere motstandere. Tabbekvoten har han på vel halvannet år brukt opp for nesten hele fireårsperioden, skriver artikkelforfatteren. Foto Kevin Lamarque / Reuters / NTB ScanpixVis mer

USA:

Trump blir neppe avsatt ved riksrett

Riksrettssak er et viktig ris bak speilet, men tas nesten aldri frem i USA. At Trump blir sittende til 2025 synes mer sannsynlig enn at han blir avsatt i en slik sak.

Meninger

16. mai 1868 var en både historisk og høydramatisk dag i USAs presidenthistorie. For første gang skulle Senatet stemme i en riksrettssak mot en president – og utfallet sto åpent. President Andrew Johnson ble valgt som visepresident for den alt legendariske republikaneren Abraham Lincoln, men var demokrat og kom fra en grensestat som hadde kjempet med sørstatene i borgerkrigen.

Med sin forsonlige politikk overfor hjemstaten Tennessee og andre beseirede sørstater, havnet Johnson på frontal kollisjonskurs med radikale republikanere i et ekstremt polarisert USA. Kongressen vedtok å begrense presidentens rett til fritt valg av medarbeidere, og han svarte med å sparke en av de radikale statsrådene han hadde arvet fra Lincoln. Statsråden barrikaderte seg fysisk på kontoret sitt, mens Representantenes hus vedtok riksrettssak for å kaste presidenten ut av Det hvite hus.

Med en rekke sørstater ekskludert fra Kongressen hadde republikanerne stort flertall der, men å avsette presidenten ved riksrett krever to tredels flertall i Senatet. Det var enighet blant republikanerne om at Johnson var uegnet som president, men uenighet om det var grunnlag for å felle ham i en riksrettssak – og om det var politisk fornuftig å gjøre det. Presidenten trengte stemmene til alle de demokratiske senatorene og syv republikanere. Det var nøyaktig det han fikk: Sifrene ble 35–19.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andrew Johnson var så upopulær at han ble vraket som kandidat for demokratene før presidentvalget i 1868, men fikk altså fullføre sin presidentperiode før han gikk inn i historien som en av de svakeste presidentene. Det ble senere etablert enighet over partigrensene om at riksretten bare burde brukes mot kriminalitet og alvorlig maktmisbruk, og ikke på grunn av politisk uenighet eller fordi presidenten ble ansett for personlig uegnet.

Enigheten brast under en ny polariseringsbølge i 1998. Republikanerne brukte sitt flertall til å reise riksrettssak mot president Bill Clinton, på grunnlag av en tidligere anklage om seksuell trakassering og hans løgner om et utenomekteskapelig forhold. Demokratene sluttet rekkene under riksrettssaken, mens republikanerne fikk utbrytere i egne rekker og aldri kom nær to tredels flertall. Det ble 55–45 i favør presidenten på første tiltalepunkt og 50–50 på det andre.

Riksretten har en sjelden gang, senest i 2010, blitt brukt til å avsette dommere som nekter å trekke seg frivillig etter å ha begått forbrytelser som åpenbart gjør dem uegnet for embetet. Men mot presidenter har den, med overnevnte unntak for Clinton, vært et ubrukt ris bak speilet siden 1868. At det var viktig å ha riset der viste seg tydeligst i 1974: Erkjennelsen av at han ellers ville bli felt i en riksrettssak, lå like under overflaten da Richard Nixon trakk seg på grunn av Watergate-skandalen.

Riksrettssak mot en president har altså bare vært reist to ganger på 229 års presidenthistorie – og tross utallige skandalesaker har ingen president ennå blitt avsatt ved riksrett. Presidenten i USA har en sikrere stilling enn for eksempel statsministere i Norge og andre vesteuropeiske land, siden han er valgt direkte av velgerne og for en fireårsperiode. Listen ligger høyt for å avsette presidenten i valgperioden.

Det skal forstås ut fra det at Donald Trump fortsatt sitter relativt trygt i Det hvite hus, tross stadig flere rettssaker og skandaler knyttet til tidligere medarbeidere, valgkampen i 2016 og forbindelser til Russland. Demokratenes sjanser til å overta flertallet i Representantenes hus i høst ser gode ut. Men hvis de klarer det, er det fortsatt langt frem til at et splittet demokratisk parti samler seg om å reise en riksrettssak. Veien frem til de nødvendige to tredels flertall i Senatet er enda mye lengre.

Dette betyr likevel ikke at Donald Trump kan være sikker på å få fullføre sin fireårsperiode. Det rådet uvanlig stor tvil om presidentens holdbarhet ved hans tiltreden – dels på grunn av Trumps alder og dels på grunn av hans personlighet. De som spådde at Trump skulle endre karakter og bli mer presidentaktig da han ble president, tok feil. Trump lyver fortsatt flere ganger per dag og bruker fortsatt både Twitter og taler jevnlig til å sjikanere motstandere. Tabbekvoten har han på vel halvannet år brukt opp for nesten hele fireårsperioden.

Betydelig misnøye med presidenten i eget parti vil øke hvis de gjør det dårlig ved høstens kongressvalg. Kommer det i tillegg opp enda flere eller større skandalesaker, øker sjansen for at Trump blir utfordret ved nominasjonen i 2020, og stadig flere republikanere vil ønske å få Trump av banen til fordel for visepresident Pence før valgåret.

Trumps nærmest ubegrensede selvtillit og hang til oppmerksomheten han får som president, gjør det tilsynelatende usannsynlig at han vil trekke seg frivillig – eller frasi seg gjenvalg i 2020. Det er nok likevel mer sannsynlig enn en riksrettssaksavstemning med ham på tiltalebenken. Det er stadig flere tankevekkende likheter til Watergate-saken, som også bygget seg opp over lang tid før den kulminerte med presidentens avgang. Nixon hadde også kategorisk avvist å trekke seg.

Høsten 2018 blir det svært spennende å se hvordan det går med presidentens nåværende partifeller ved kongressvalgene, samt hvordan det går med hans tidligere medarbeidere i diverse rettssaker – og om presidenten vil bruke sin benådningsrett hvis/når noen av dem ender opp med rettskraftige dommer.

Det har vært mange kontroversielle benådningssaker i presidenthistorien, men Trump la opp til ny rekord da han hevdet å ha rett til å benåde seg selv. Selv Nixon trakk ikke presidentfullmaktene så langt: Han ble i stedet benådet av sin tidligere visepresident få uker etter avgangen.

Mest sannsynlig synes det her og nå at Trump går av 20. januar 2021, etter å ha tapt presidentvalget i 2020. Trump er en av tidenes mest forhatte og latterliggjorte presidenter, og for tiden er over 50 prosent av velgerne misfornøyde med ham.

Men Trump ble jo valgt med et mindretall av stemmene, og i et svært polarisert USA har han beholdt støtten fra over 40 prosent – og nesten alle kjernevelgere fra 2016. De som spådde en rask økonomisk nedgang etter Trumps maktovertakelse, tok også feil.

Et gjenvalg om to år kan nok synes ganske usannsynlig, men er langt fra utenkelig.