Trump bør forstå at Iran ikke har for vane å gi seg

Det koker i Persiabukta, og det spilles et høyt spill om Irans uran.

PÅ SHITLISTA: President Donald Trump er ikke mye populær i Iran. Foto:Ebrahim Noroozi/AP/NTB Scanpix
PÅ SHITLISTA: President Donald Trump er ikke mye populær i Iran. Foto:Ebrahim Noroozi/AP/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Konflikten mellom Iran og USA er trappet ytterligere opp etter at Iran tidlig torsdag morgen skjøt ned en amerikansk spiondrone ved Hormuzstredet. Det har nær ført til krig eller væpnet konflikt, hvis vi skal tro New York Times rapport fra i natt.

Og mens flere EU-land febrilsk prøver å redde stumpene av atomavtalen med iranske myndigheter, er nedtellingen mot det som kan bli et fullt brudd i gang. Neste torsdag vil nemlig Iran øke anrikningsgraden og lagerbeholdningen av uran – i strid med avtaleteksten fra 2015.

Det er imidlertid ikke iranerne som har startet dette ballet. Det gjorde president Donald Trump i mai i fjor da han trakk seg fra avtalen mellom Iran og FNs fem vetomakter, pluss Tyskland. Og han har ikke gjort det bedre ved stadig å stramme til de amerikanske sanksjonene mot oljelandet i Midtøsten, sanksjoner både EU og andre land blir truet til å følge. Iran står i dag under et av de verste sanksjonsregimene verden noensinne har sett.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

Resultatet er kritisk for de iranske myndighetene, men enda verre for landets befolkning. Oljeeksporten fra Iran har sunket med 80 prosent siden Trump trakk USA fra atomavtalen. Brutto nasjonalprodukt har sunket nesten 5 prosent og vil bli ytterligere forverret i år. Inflasjonen er nå mer enn 30 prosent.

Verdensbanken spår at Irans økonomiske vekst snart vil være den nest laveste i verden, bare så vidt slått av Nicaragua.

President Hassan Rouhani sier at USA har utsatt Iran for økonomisk terrorisme. Iranerne har all grunn til å være forbannet, ikke minst fordi Den internasjonale atomenergikommisjonen IAEA sier at Iran helt siden 2015 har etterlevd atomavtalen. Inspeksjonene av iranske installasjoner er også de hardeste verden har sett. Men både USAs president og Israels statsminister Benjamin Netanyahu mener IAEA blir lurt, sjøl om det ikke fins noen beviser for det.

Atomavtalen skulle føre til færre sanksjoner mot Iran. I stedet har det motsatte skjedd.

EU med signaturmaktene Frankrike, Storbritannia og Tyskland i spissen har gått mot Trumps harde linje og lovet iranske myndigheter å gjøre det de kan for å begrense skadeomfanget av USAs alenegang. Men det er ikke så lett når amerikanerne truer med å svarteliste europeiske og andre utenlandske bedrifter som fortsetter å handle med Iran. Et forsøk fra EU på å omgå USAs krav ved å opprette en egen betalingsplattform for handel med Iran har ikke fungert. Og for iranerne forverret situasjonen seg ytterligere da Donald Trump i april kunngjorde at Japan, Kina, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, Italia og Hellas ikke lenger ville være unntatt USAs påtvungne oljeembargo overfor Iran.

Mens amerikanerne har økt sitt militære nærvær i Persiabukta kraftig, har flere oljetankere vært utsatt for sabotasje og angrep, seinest i Omanbukta i forrige uke, der det norskeide tankskipet «Front Altair» og det Panama-registrerte «Kokuka Courageous» ble så hardt skadd at mannskapene måtte forlate skipene. Amerikanske myndigheter var raskt ut med å beskylde Iran for å stå bak og la fram det de hevder er videobevis på at soldater fra den iranske revolusjonsgarden fjernet en magnetmine fra skipssida på «Kokuka Courageous».

TORPEDO-ANGREP: Lydklipp avslører hvordan besetningen på «Front Altair» ble reddet etter angrepet i Omanbukta. Video: AP/TradeWinds. Vis mer

Av USAs europeiske allierte er det bare Storbritannia som har gått god for amerikanernes påstand. De fleste land, deriblant Norge, ønsker å vente med en konklusjon før angrepet mot de to skipene er gransket internasjonalt. USA har heller ikke særlig troverdighet i slike saker, spesielt med henblikk på hvordan daværende utenriksminister Colin Powell i februar 2003 lurte FNs generalforsamling til å tro at Iraks diktator Saddam Hussein fremdeles produserte masseødeleggelsesvåpen. Det førte til at en internasjonal koalisjon, der også Norge var med, invaderte Irak halvannen måned seinere.

En av dem som trakk i de amerikanske trådene den gang var John Bolton, superhauken som i dag er president Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Bolton har den siste tida ikke lagt skjul på at han ønsker en regimeendring i Iran.

Donald Trump bør sette seg inn i historien før et eventuelt angrep mot Iran. Landet har ikke for vane å gi seg i internasjonale konflikter. Den amerikanske presidenten og hans stab tar også trolig alvorlig feil dersom de tror at den økonomiske forverringen for den jevne iraner vil føre til et opprør mot myndighetene. Iranerne er et stolt folkeslag som ikke lar seg pille på nesa, verken av USA eller andre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.