NÆRE FORBINDELSER: President Donald Trump snakker med Vladimir Putin med Michael Flynn (til høyre) i rommet. På dette tidspunktet er han varslet om at Flynn har løyet om sin samtale med den russiske ambassadøren. Visepresident Mike Pence hevder han ikke visste før i forrige uke.  AP Photo/Andrew Harnik, File
NÆRE FORBINDELSER: President Donald Trump snakker med Vladimir Putin med Michael Flynn (til høyre) i rommet. På dette tidspunktet er han varslet om at Flynn har løyet om sin samtale med den russiske ambassadøren. Visepresident Mike Pence hevder han ikke visste før i forrige uke.  AP Photo/Andrew Harnik, FileVis mer

Trumps forbindelse til Russland

Trump driver en nådeløs heksejakt på alle som står i hans vei

Nå er det e-tjenestens tur.

Meninger

Han hadde ikke det beste forhold til e-tjenesten fra før. Selv om det er en drøy måned og et par hundre tweets siden, husker kanskje noen at Donald Trump sammenliknet amerikansk etterretning med nazi-Tyskland allerede før han tiltrådte.

Tonen måtte endre seg, regnet ekspertene med. En president kan ikke ligge i krig med sin egen etterretning var teorien. Jo, det kan Donald Trump. Og det er en krig han kan vinne.

Bare noen timer etter at sjefen for National Security Council, Michael Flynn, måtte gå av, kalte Trump ham for en fantastisk fyr som hadde blitt dårlig behandlet av pressen. En fullstendig meningsløs påstand i og med at det var Trump som hadde sparket ham, men «løgnepressen» var for en gangs skyld ikke hovedmålet for Trumps sjikane. Nå var det selveste e-tjenesten som sto for tur.

I det neste døgnet hamret Trump og hans talspersoner løs på e-tjenesten for å lekke som en sil. I andre nyheter var amerikanere litt mer forundret over at Flynn og flere av Trumps medarbeidere hadde hatt kontakt med russisk etterretning under valgkampen, samtidig som russerne hacket og lekket fra konkurrenten. Mange syntes det var en oppsiktsvekkende avsløring, som reiste flere spørsmål, ikke minst klassikeren fra Watergate-høringen:

Hva visste president og når visste han det?

For ordens skyld, siden enkelte fortsatt mener det ikke er bevist at russerne sto bak hackerangrepet på demokratene og blandet seg inn i valgkampen, inkludert Thorbjørn Jagland, så er ikke det lenger omstridt i USA, selv blant republikanere. Både Trumps forsvarsminister, James Mattis, og republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, gjentok i går at det ikke var noen tvil om at det hadde skjedd.

Russerne har altså blandet seg inn i en amerikansk valgkamp. Trumps nære medarbeidere har hatt hyppig kontakt med russisk etterretning underveis. Trumps viktigste sikkerhetsrådgiver måtte gå av fordi han forsikret den russiske ambassadøren at han ikke trengte å bry seg om hva USAs sittende president mente. Det ville snart bli nye tider.

Og likevel er lekkasjene problemet. Likevel oppførte Trump og Det hvite hus seg som om det bisarre og oppsiktsvekkende nære forholdet til en historisk fiende ikke var historien. Lederen av Kongressens etikk-komité, Jeff Chaffetz, tok signalet og sa han ville åpne en gransking – ikke av Trump-kampanjens russiske forbindelse, men av lekkasjene.

I løpet av et døgn begynte historien å handle om en e-tjeneste som angivelig var ute etter å hevne seg, og det gikk ikke lenge før det ble spekulert i at «the deep state» var på ferde, en konspirasjonsteori om en stat i staten styrt av militæret, e-tjenesten og Wall Street. Det er vanskelig å forstå amerikansk politikk uten å vite at slike konspirasjonsteorier spiller en overraskende stor rolle, og hvordan den kan bli diskutert uten ironi i hendelsene som nå utfolder seg.

I morges ble det kjent at Donald Trump ønsker en bred gjennomgang av e-tjenesten. Den skal i følge New York Times ledes av Wall Street-milliardæren, Stephen Feinberg, som har nære bånd til Steve Bannon. Det borger ikke for en uavhengig og upolitisk gjennomgang. Det er i det hele tatt høyst uklart hva en slik gjennomgang betyr eller vil innebære, men beskjeden er ikke uklar.

Enkelte optimister tror at Kongressens gransking av lekkasjene kan være positivt for varslere. De kan komme til orde, sannheten vil komme frem. Mer realistisk er det snakk om et angrep på varslere, som i dette tilfellet ikke bare risikerer jobben, men fengsel. Det har en formidabel chilling-effekt når presidenten sier han ikke bare vil gå etter varslere, men hele systemet.

Noen peker på at Obama også forfulgte lekkasjer og varslere, men Trump tar det et skritt lenger når han varsler at han vil rydde opp i e-tjenesten for å stoppe ufordelaktige lekkasjer om seg selv. Attpåtil skal Trump-kampanjens forbindelse til russisk etterretning overses av folk som selv var en del av kampanjen, som justisminister Jim Sessions.

Enkelte her hjemme mener at oppstyret rundt Trump er overdrevet. Det er tross alt ikke fare for statskupp, som Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, sier i et oppslag i Klassekampen i dag. Nei, det er det vel heller ingen som har påstått i fullt alvor selv om diskusjonene i sosiale medier av og til kan gå en kule varmt og settes på spissen. Men at professoren etter en måned med president Trump beroliger oss med at Trump ikke får med seg militæret på noe sånt, er mer alarmerende enn de fleste har forestilt seg om USA for bare noen måneder siden.

Det vi vet, uten å spekulere i noe som helst, er at Trump er en president som nådeløst forfølger alle som står i hans vei, enten det er pressen, domstolene eller embetsverket. Han bruker stadig oftere det odiøse uttrykket «un-American» om alle som kritiserer ham. Det er et ord som har en helt spesiell klang. Han burde vite at det er veldig uamerikansk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook