Trump er den nye normalen

Robert Mueller frykter for demokratiet.

MARATONHØRING: I nesten syv timer forklarte den tidligere spesialetterforskeren Robert Mueller seg for Kongressen. Han gjentok at rapporten ikke er en renvaskelse av presidenten. FOTO: SAUL LOEB / AFP / NTB Scanpix
MARATONHØRING: I nesten syv timer forklarte den tidligere spesialetterforskeren Robert Mueller seg for Kongressen. Han gjentok at rapporten ikke er en renvaskelse av presidenten. FOTO: SAUL LOEB / AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Trump er den nye normalen, advarte tidligere spesialetterforsker Robert Mueller i en maratonhøring i Kongressen i går kveld norsk tid.

Det skal mye til å sjokkere amerikanske velgere etter tre år med Donald Trump og to år med etterforskning av den russiske innblandingen i forrige presidentvalg. Standarden er senket. I den nye normen holder det at presidenten ikke er kriminell.

I hvert fall ikke kan siktes for noe kriminelt.

Onsdag håpet likevel demokratene at det endelig skulle skje. Oppvåkningen. Amerikanske velgere skulle benke seg foran TV-en som i gamle dager, som under Watergate, og se flere timer med høringer i Kongressen med spesialetterforsker Robert Mueller. De skulle rystes.

«Mueller - the movie» var angivelig kallenavnet på høringene siden knapt noen, selv ikke justisministeren, har lest den 448 sider lange rapporten, eller en gang fått med seg hovedfunnene.

Nå skulle velgerne få se og høre uten filter, uten innblanding.

Bortsett fra twitringen til Trump selvfølgelig. Han sa han ikke kom til å se høringen, antagelig bare deler av den, men som vanlig snakket han ikke sant. Trump satt klistret til TV-en mens han twitret i vilden sky. Han kalte høringene en katastrofe for både Mueller og demokratene. Han slo fast i caps lock enda en gang: Jeg er fullstendig renvasket. NO COLLUSION!

Det var det første demokratene spurte Mueller om: Trump påstår at rapporten slår fast at han ikke motarbeidet etterforskningen, og at rapporten er en fullstendig renvaskelse. Men det er vel ikke helt riktig? Det stemmer; det er ikke det rapporten sier, svarte Mueller i klippet som gikk igjen i oppsummeringene onsdag kveld. Det var starten på nesten syv timer med høring i Kongressen, først i justiskomiteen, så i etterretningskomiteen.

Mueller fortalte hvordan Trump gjentatte ganger hadde prøvd å hindre etterforskningen, blant annet ved å påvirke vitner, forsøke å sparke Mueller eller avgrense mandatet for etterforskningen. Å motarbeide rettsvesenet er et alvorlig lovbrudd som kan straffes med flere års fengsel for vanlige borgere, men ikke for sittende presidenter. Presidenter svarer bare til Kongressen. Og til syvende og sist velgerne.

Kunne presidenten siktes for å ha motarbeidet rettsvesenet etter at han hadde gått av? ble Mueller spurt både av demokrater og republikanere. Ja, hvis det skjedde innen foreldelsesfristen, var svaret.

Men det er ikke lenger nok.

Høringene ga detaljert innblikk i hvilke tvilsomme typer Trump omgir seg med, folk som uten skrupler misbrukte politisk makt til å berike seg selv, og som løy om det både til Kongressen og etterforskerne. Trump selv håpet å bygge Trump Tower i Moskva. Han så presidentkampanjen som verdens beste markedsføring og ventet ikke å vinne.

Flere av Trumps nærmeste rådgivere er siktet etter Muellers etterforskning, flere domfelt. I alt har etterforskningen så langt resultert i 37 siktelser og flere domfellelser ventes. Etterforskningen og rettsprosessene fortsetter selv om spesialetterforskningen er avsluttet og Muellers jobb er over.

Men det er ikke nok.

Den sindige og erfarne Mueller lot seg ikke lokke til å gi mange sitatvennlige klipp som kunne spilles om og omigjen i nyhetene de neste dagene og videre i historien. Han var omstendelig og kortfattet på samme tid, noen ganger nølende på grensen til å virke fraværende; ba om å få spørsmålene gjentatt, eller avviste spørsmål som utenfor hans mandat. Han unnlot bestemt å karakterisere eller spekulere. Han innrømmet motvillig at det hadde vært hjelpsomt om han kunne fått snakke med Donald og Don jr., men ville ikke en gang bekrefte at de hadde blitt spurt. Det ville være å kommentere etterforskningen.

Som en kommentator sa etterpå: Han sugde alt liv ut av rapporten.

Republikanerne brydde seg knapt med å stille spørsmål ved de alvorlige funnene eller de mange trådene som knytter Trump til russiske aktører. Istedet prøvde de å så tvil om troverdigheten til republikaneren Mueller, en dekorert Vietnam-veteran, som flere ganger siden Ronald Reagan er utnevnt til toppjobber av republikanske presidenter. De anklaget etterforskningen for å være infisert av demokrater og Trump-hatere. Det var en av få ganger Mueller glimtet til. Han sa med fast stemme: Jeg velger de beste folka, jeg har aldri spurt om deres politiske overbevisning. Det gjør du bare ikke.

Mueller var faktisk ikke så opptatt av Trump. Han var bekymret for demokratiet; Mens vi sitter her, planlegger noen å blande seg inn i neste valg. Hva skal vi gjøre med det? Han omtalte Trumps begeistring for omstridte Wikileaks lekkasjer under forrige presidentvalg som «problematisk for å si det forsiktig». Han kalte Trump-kampanjens åpenhet for å motta valgkamphjelp fra utenlandske aktører for «upatriotisk» og «galt», men frykter at Trump er «den nye normen».

Amerikanske velgere sitter ikke klistret foran nasjonale sendinger som under Watergate. Den gangen sa Richard Nixon: Hvis presidenten gjør det, er det ikke ulovlig.

Nixon måtte gå av. Men Trump kan bli gjenvalgt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.