VANSKELIG Å MÅLE: Både Trumps suksess og motstanden mot britisk EU-medlemskap er en type folkelig protest som ikke lett kan plasseres på den klassiske høyre-/venstre-aksen. Foto: NTB Scanpix / REUTERSi
VANSKELIG Å MÅLE: Både Trumps suksess og motstanden mot britisk EU-medlemskap er en type folkelig protest som ikke lett kan plasseres på den klassiske høyre-/venstre-aksen. Foto: NTB Scanpix / REUTERSiVis mer

Trump er det nye Brexit

Hva gikk galt med målingene?

Kommentar

Da Donald Trump i morges ble kåret til vinner av det amerikanske presidentvalget, skjedde det stikk i strid med stort sett alle meningsmålinger og prognoser den siste tida. Byråene har bommet totalt på Donald Trumps sjanser. Nå starter debatten om hvorfor meningsmålingene ikke har klart å forutse hvem som nå er blitt USAs President-Elect, på samme måte som de ikke klarte å forutse sommerens Brexit-avstemning i Storbrittania.

De siste ukene har forskjellen mellom de to presidentkandidatene minket, men alle de seriøse prognosene har likevel vist en komfortabel ledelse til Hillary Clinton som amerikanernes nye president. Tallguru Nate Silver har vært blant de mest forsiktige, og har den siste tida hatt en drøy tredel sjanse for at Trump kunne bli president. Silver var for noen dager tilbake i hard krangel med Huffington Post's Ryan Grim om prognosene, da sistnevnte mente demokratiske velgere kunne ta valget med knusende ro, fordi deres prognoser bare levnet Trump 1,4 prosent sjanse for å vinne. Grim angrer nok nå på artikkelen der han anklaget Silver for å spre panikk uten grunn.

Nå skal tallknuserne få tid til å undersøke hva som gikk galt, men valget har noen klare fellestrekk med Brexit-avstemningen som kan bidra til å forklare hvorfor. Både Trumps suksess og motstanden mot britisk EU-medlemskap er en type folkelig protest som ikke lett kan plasseres på den klassiske høyre-/venstre-aksen. Folkelig protest mot eliter er i begge tilfellene undervurdert.

Tilfellet Trump er en presidentkandidat som har appellert til nye og andre velgere i tillegg til det republikanske partiets kjernevelgere. Dermed kan det være vanskelig å vekte meningsmålingene, slik man typisk gjør mot oppgitt tidligere partivalg og andre variabler.

I Norge hadde meningsmålingsbyråene lenge problemer med å måle Fremskrittspartiet, som ofte har gjort det klart bedre i valg enn på målinger. Avviket forklares ofte både med problemer med vektingen og med at velgerne rett og slett ikke tør å fortelle byråene at de vil stemme på partiet. Den såkalte Bradley-effekten karakteriserer at meningsmålinger overrapporterer politisk korrekte svar.

Menneskelig adferd er rett og slett ikke så lett å forutse. Men protestbevegelser sprer seg langt utover Storbritannia og USA, og disse to valgene er bare to påminnelser om hvor viktig det er å ta dem på alvor. Neste gang klarer vi det kanskje før det er for seint også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook