«Kjøpet» av Grønland

Trump er Keiseren uten klær

Her skulle Donald Trump - kongen av avtaler - gjøre århundrets deal, så skjønte han ikke reglene. Det er så absolutt til å le av. Eller gråte av, skriver Morten Strand.

VINKER FARVEL TIL FORNUFTEN?: Donald Trump i New Hampshire i forrige uke. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
VINKER FARVEL TIL FORNUFTEN?: Donald Trump i New Hampshire i forrige uke. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Endelig skulle Donald Trumps overlegne egenskaper komme til sin rett. Med kjøpet av Grønland skulle eiendoms-magnaten Trump vise verden vinterveien. Trumps foretrukne selvbilde finner vi som kjent i tittelen på boka The Art of the Deal, som han står som forfatter av, men som han neppe selv har skrevet, og knapt nok lest, slik onde tunger sier. Men da både den danske statsministeren Mette Fredriksen, som kalte Trumps ønske «absurd», og de grønlandske selvstyremyndighetene, gjorde det klart at øya ikke var til salgs, så avlyste Trump like godt et planlagt statsbesøk til Danmark i neste måned.

I en Twitter-melding i natt var Trump nok en gang både seg selv, og seg selv nok, i den akk så gjenkjennelige rollen som en furtende bortskjemt drittunge. Det danske hoffet reagerte på den eneste måten de kunne, med å si at Trumps avlysning var «overraskende». Og siden det er et slags dansk eventyr det nå er snakk om, så kan vi vel slå fast at Trump - selve bildet på moderne forfengelighet - er Keiseren uten klær.

Men midt i det diplomatiske surret denne saken alt har skapt, er det selvsagt elementer av alvor. Hvor fikk Trump ideen om å kjøpe Grønland fra? Hva var det han ville? Var forslaget egentlig et forsøk på en avledningsmanøver for å prøve å kamuflere en ellers bedrøvelig liste av utenrikspolitiske nederlag?

AVLYSER: Donald Trump avlyser det planlagte statsbesøket i Danmark i september. Video: CNN. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Trump ville selvfølgelig skrive seg inn i historien som en som utvidet USAs territorium. Selveste Thomas Jefferson kjøpte Lousiana fra Napoleon Bonaparte i 1803, og seinere i århundret ble Alaska kjøpt fra Russland, begge deler var i ettertid utvilsomt eksempler på «The Art of the Deal». Grønland har dessuten viktige mineraler, med materialer som er avgjørende for dataindustrien. Den enorme arktiske øya er dessuten av stor strategisk betydning for kappløpet om ressursene mot Arktis. Det er et politisk rasjonale i å kontrollere Grønland, selv om det selvsagt er mye mer realistisk å gjøre det sammen med sin allierte Danmark. USA er allerede tungt militært til stede på Grønland, blant annet med basen på Thule.

Men kanskje Trumps viktigste motiv for det uhørte utspillet likevel var et annet, og mye mer presserende enn å sikre seg en plass i historien. Det handler om gjenvalg. Donald Trump har på en rekke områder satt verden i spill, uten så langt å ha fått noe tilbake. Han trenger sårt en utenrikspolitisk triumf som han kan slå i bordet med før valgkampen for alvor er i gang fram mot presidentvalget i november om bare litt mer enn et år.

Trumps utenrikspolitiske fadeser er lange som et vondt år. Vi nevner i fleng: Klimafornekteren Trump som meldte USA ut av forpliktelsene i Paris-avtalen, står i et stadig mer selsomt lys etter at været i større og større grad protesterer, og etter at rapport etter rapport spår dommedag, hvis ikke noe gjøres. Oppsigelsen av atomavtalen med Iran har allerede ført til en nesten-krig, og Trumps lek med ilden har åpnet diplomatiet i Midt-Østen på en farlig måte. At Trump går til økonomisk krig, men åpenbart frykter en konfrontasjon, gjør ikke spillet noe mer begripelig.

Dansen med diktatoren Kim Jong-un i Nord-Korea er ikke noe mer begripelig. Nå har de to møttes tre ganger, Trump har kommet med sin kjærlighetserklæring med å si at han elsker den unge Kim, og de to skriver angivelig diplomatiske kjærlighetsbrev, uten at Trump har fått - eller ser ut til å få - noe når det gjelder det som er målet, kjernefysisk nedrustning. I Syria har Trump erklært seier over terrororganisasjonen IS, og trukket ut nesten alle amerikanske soldater. Men rapporter viser nå at IS igjen vokser og får fotfeste i enkelte deler av det krigsherjede landet. Trump kan ikke lenger vise til Syria som en utenrikspolitisk triumf.

Det kan han heller ikke gjøre i handelskrigen med Kina, der amerikanske forbrukere nå betaler mer for kinesiske varer på grunn av økt toll. Trumps håp er at Kina skal åpne for import av amerikanske landbruksvarer, slik at han til slutt kan erklære en utenrikspolitisk «triumf», og en seier for kjernevelgere i Midt-Vesten. Men vil kineserne gi ham en slik triumf? Er ikke de også interessert i at USAs neste president ikke heter Donald Trump?

Trump har også sagt opp INF-avtalen om kort- og mellomdistanseraketter med Russland. Det - og utsiktene til at Nye START-avtalen med Russland trolig ikke blir forlenget til neste år - gjør at vi etter alt å dømme også står foran et nytt kjernefysisk våpenkappløp. Ikke bare mellom USA, Russland og Kina, men også mellom aspirerende atommakter.

Var det for å skjule alle disse utenrikspolitiske fadesene Trump ville ha en kjapp triumf på Grønland? Når keiseren er uten klær, er tanken nærliggende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.