ENKELT? Donald Trump kan få en enklere ved blant republikanerne enn det de fleste trodde. Foto: Lars Eivind Bones
ENKELT? Donald Trump kan få en enklere ved blant republikanerne enn det de fleste trodde. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Trump får det republikanske partiet på billigsalg

Det republikanske partiet er i ferd med å overgi seg til Donald Trump. Han ser ut til å få det nesten uten kamp.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet):

Kjendisriking og eiendomsmogul Donald Trump (69) ligger soleklart best an til å bli republikanernes presidentkandidat. I morgen er «supertirsdag» hvor tolv delstater holder sine nominasjonsvalg, og Trump ligger an til å seire på enda flere fronter. Han fikk overraskende og tung støtte fra den tidligere presidentkandidaten og New Jersey-guvernøren Chris Christie, men resten av partieliten har ikke tatt imot outsideren med åpne armer. I stedet er det en fiendtlig overtakelse som nå foregår, og i løpet av et par uker må trolig etablissementet overgi seg.

Forholdet mellom partiets elite, med deres bindinger til store selskaper og mektige særinteresser på den ene sida, og grasrota av konservative kjernevelgere på den amerikanske landsbygda på den andre, har vært dårlig lenge. Trump har klart å kanalisere grasrotsinnet og revet forholdet i fillebiter. Men Trump er mer enn ei skrytete bølle. Han er også en opportunistisk forretningsmann som snart trolig har lyktes med å kapre nominasjonen på usedvanlig billig vis.

Tall fra opensecrets.org viser hvordan valgkampene til både senatorene Ted Cruz og Marco Rubio og nevrokirurgen Ben Carson hittil har kostet mer enn 50 millioner dollar (om lag 453 millioner kroner). Selv har Donald Trump, som i stor grad finansierer valgkampen sin selv, bare brukt halvparten. I stedet har han nådd velgerne gratis ved å kapre overskriftene i mediene gang på gang.

På demokratisk side vant etablissementskandidaten Hillary Clinton lørdag som ventet en knusende seier mot Bernie Sanders i Sør-Carolina. Selv om Sanders på liknende vis som Trump har klart å skape en overraskende sterk folkelig bevegelse mot elitene i Washington D.C., ser det ut til at Clintons velsmurte valgkampmaskin til slutt vil klare å kapre nominasjonen. Slik har den demokratiske eliten vært langt bedre enn republikanerne til å takle en outsider.

Republikanerne avfeide i lang tid Trump som en useriøs klovn som ville forsvinne av seg selv. Men han klarte å kapre og beholde ledelsen på meningsmålingene. Kandidatene Rand Paul og Jeb Bush gjorde tidlig noen forsøk på å angripe Trump, men ble raskt straffet. Deretter skygget de fleste unna nye kamper mot Trump og brukte heller tid og penger på å ødelegge for hverandre. Trump har dermed kunnet framstå som den småfulle og rablende onkelen i familieselskapet som får lov til å komme med de drøyeste uttalelsene uten at noen egentlig konfronterer ham. Rubio, som nå er Trumps hovedmotstander, fikk endelig inn noen verbale fulltreffere mot ham under torsdagens debatt. Men hvorfor i all verden har ikke Rubio forsøkt dette for lenge siden?

Det er nemlig ikke mangel på ting å angripe Trump for. Han er ei bølle som skryter av at han har lyst til å slå ned folk som protesterer mot ham på valgkamparrangementer, og som gjør narr av kvinnelige journalister og funksjonshemmede. Han er en rasistisk demagog som anklager meksikanske innvandrere til USA for å være kriminelle og voldtektsmenn, og som ønsker å stenge alle verdens 1,7 milliarder muslimer ute fra USA.

Han har dessuten en usedvanlig lemfeldig omgang med sannheten, som da han hevdet at «tusenvis» av muslimer i USA feiret da flyene krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001. Etter flere tiår som en frittalende figur i rampelyset er det heller ikke vanskelig å finne eksempler på saker hvor Trump har inntatt diametralt forskjellige standpunkter. Han er dessuten selv blitt tatt for å bruke ulovlige utenlandske arbeidere i USA, han får sine produkter produsert i utlandet, og fire ganger har selskaper han har vært involvert i, gått konkurs. Han er anklaget for svindel etter at studenter ved Trump University betalte tusenvis av dollar uten å få mye annet enn å ta et bilde sammen med en pappfigur av Donald Trump. Hva skjuler seg i selvangivelsene han nekter å offentliggjøre? Og skal han virkelig få slippe unna uten med grove forenklinger og uten detaljerte forklaringer på hvordan han vil få gjennomført sine drastiske forslag om for eksempel å bygge en mur mot Mexico? For å nevne noe.

Trump klarer trolig å få det fomlende republikanske partiet på billigsalg. Imidlertid er det langt fra like sannsynlig at den polariserende og splittende mannen også klarer å overta resten av USA i selve presidentvalget. Forsøk på fiendtlige overtakelser skjer nemlig sjelden uten motstand, og demokratene er for lengst i full gang med å samle ammunisjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook