Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Trump får smake egen medisin

Nå begynner hans nærmeste å snakke.

- BE FOR HAM: Ifølge Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, hadde Trump «et sammenbrudd» i et møte onsdag kveld. Nå forteller hun at hun kommer til å be for helsa hans. Video: CNN Vis mer
Kommentar

Da Donald Trump meldte seg som kandidat til presidentvalget for litt over fire år sida, var det mye harselas over hans rolle i reality-serien «The Apprentice», hvor han brølte til skjelvende kandidater: You´re fired!

Var det kanskje slik han skulle operere som president? Haha, det skulle tatt seg ut.

Etter litt over 1000 dager, det legendariske antall dager John F. Kennedy fikk og som dermed er blitt et slags mål på presidentskap siden, er det bare å konstatere at det er akkurat slik Trump har operert som president. Han har ustoppelig brølt, sjikanert og overhøvlet folk som om han fortsatt spiller en karikert rolle av seg selv. På sitt eget realityshow var han en allmektig diktator. Den rollen har han fortsatt å spille på en mye større scene, til høyst blandete anmeldelser uten at det har lagt en demper på forestillingen. Rolletolkningen har gått utover virkelige og helt vanlige mennesker som ikke har meldt seg på et realityshow, men er folkevalgte, jobber i forvaltningen, eller i de mange institusjonene som ivaretar det amerikanske demokratiet.

Det er det amerikanere begynner å våkne opp til når et stort flertall støtter demokratenes riksrettprosess.

Mens TV-seerne måtte anta at forretningsmannen Donald Trump hadde en viss peiling på business, har han liten peiling på den jobben han gjør nå, annet enn at den handler om makt og avtaler. Noen synes fortsatt at amatørskapet er forfriskende så lenge økonomien går bra, men denne rolletolkningen har åpenbare svakheter. Å forhandle om eiendommer på Manhattan, er ikke det samme som å forhandle om etnisk rensing i Nord-Syria. Det første kan du skrive av på skatten, det andre fører til at mennesker dør, folk blir fordrevet og maktbalansen i en hel region av verden skifter.

La dem slåss, det har de alltid gjort, sa Trump. Han la også til at det var mye sand i området som de kunne boltre seg i.

Kurdernes skjebne etter Trumps vilkårlige tilbaketrekning er en fatal konsekvens av manglende kunnskap og evne til å motta råd. Men historien om Donald Trump som president avslører kanskje at han har et unikt talent for svik i stort og smått, på alle plan. Det er ingen prinsipper eller verdier som er hellig for ham, og han virker nærmest forundret over at republikanere nå har vendt seg mot ham bare på grunn av «noen kurdere». Han vet jo utmerket hvilke drøye handlinger som Lindsay Graham og co ellers har latt passere, så hvorfor plutselig denne sentimentaliteten?

Trump gikk til valg på at han skulle «drain the swamp», tømme Washington for korrupsjon og maktmisbruk. Etter tre år står han til halsen i myra selv. Det ville vært ironisk om det ikke var så åpenbart at det ville skje med en som var kjent for å saksøke seg ut av ethvert gjørmebad. Spørsmålet er om noen lenger har interesse av å trekke ham opp av myra. Det er nå Trump må vise at han faktisk har et talent for å overtale folk uten å gripe til utpressing og trusler om søksmål.

Trumps mest lojale allierte er tydelig nervøse nå. Presidenten vakler etter de siste ukers hardkjør, både på hjemmebane og i Syria, og de lurer på hvem som skal ta støyten neste gang sjefen føler seg truet. I tre år har Trump sluppet unna med å sparke folk i et rasende tempo. Sluttpakken har gjerne vært en offentlig tirade om hvilke inkompetente, evneveike tapere de viste seg å være.

Det er en oppførsel tyranner kan tillate seg helt til noen står opp mot dem. Demokratenes leder Nancy Pelosi sto opp mot Trump i et møte i Det hvite hus denne uka. Bildet av Pelosi, den eneste kvinnen rundt et bord fullt av menn, som reiser seg og retter pekefingeren mot Trump, er ikonisk i sin scenografi. Hun hevder selv at hun sa: «Alle veier fører til Putin.» Det er et godt sitat om en amerikansk president som nettopp har gitt Putin det han vil ha i Syria.

Men bildet kunne også hatt teksten: You´re fired!

Trump prøvde å sjikanere Pelosi under møtet: Du er ikke noe annet enn en tredjerangs politiker, sa han. Jeg skulle ønske du var en politiker, svarte hun.

På bildet ser du Trumps egne, både fra forsvaret og kongressen, bøyer hodet i forlegenhet.

Trump frykter Pelosi med god grunn. Hun har funnet hans akilleshæl; hans totale mangel på respekt for presidentembete og for lov og orden. De kjedelige formelle prosedyrene Trump er ukjent med, kjenner hun bedre enn noen.

Trump er på Nancy Pelosis hjemmebane nå, enten han vil eller ikke. Og her dukker det opp folk som ikke lenger vil ofre seg for Trump. I hvert fall ikke gå i fengsel, eller ødelegge hele sitt ettermæle. Det er problemet med en slik lojalitetskultur som er avhengig av at det lønner seg å holde kjeft. Det så vi under Watergate.

Når en begynner å snakke, brister demningen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media