FREMMED FUGL: USAs president Donald Trump med sin kone Melania og Kinas president Xi Jinping med kona Peng Liyuan i Den forbudte by i Beijing. Foto: AFP / NTB Scanpix
FREMMED FUGL: USAs president Donald Trump med sin kone Melania og Kinas president Xi Jinping med kona Peng Liyuan i Den forbudte by i Beijing. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Trump gjør Kina stort igjen

Donald Trump holdt en ideologisk - antikommunistisk - tale i Sør-Korea i går. Før han landet i Kina, og krasjet i virkeligheten. Og i den faktisk eksisterende kommunismen.

Kommentar

For en måned siden latterliggjorde Donald Trump sin egen utenriksminister Rex Tillerson, og ba ham gi opp diplomatiet i forhold til Nord-Korea. I går var det Trumps tur til å være diplomat, fordi noe så enkelt som geografi legger føringer for hva det er klokt å si hvor. Så Trump holdt seg til manus, og holdt en ideologisk tale i den sør-koreanske hovedstaden Seoul, der han også hadde med en gulrot.

- Vi vil tilby en vei til en bedre framtid, sa Trump, henvendt til Nord-Korea og Kim Jong-un. Så fulgte de velkjente amerikanske kravene om å overgi de kjernefysiske våpnene, og stanse rakettprogrammet.

Det mest interessante ved talen var likevel det som likner en ideologisk begrunnelse for behovet for å konfrontere Kim. Trump sa at han var innstilt på en diplomatisk løsning «til tross for alle forbrytelsene du har begått mot Gud og mennesker».

Her kommer Trump med en fordømmelse av kommunistisk despoti. Og så fortsetter han med å dra inn Kims bestefar, og dynastiets grunnlegger, Kim Il Sung.

- Nord-Korea er ikke det paradiset som din bestefar så for seg, det er et helvete som intet mennesker fortjener, sa Trump.

Og så kom advarselen:

- Våpnene som du skaffer deg gjør deg ikke mer sikker, de setter ditt regime i stor fare. Hvert skritt du tar ned denne mørke veien forsterker den store faren du står overfor.

Og så, til slutt, trusselen:

- Ikke undervurder oss. Ikke test oss.

Dette sa altså Trump i Seoul. Før han i går ettermiddag - øst-asiatisk tid - satte nesa mot Beijing, der han møtte Kinas mektige president Xi Jinping. I Kina er rammene for hva Trump kan si annerledes enn i Sør-Korea. I Kina er det verdens mektigste mann som møter verdens nest mektigste. Eller er det omvendt? Det spørs hvordan man ser det. Eller - snarere - hvor man ser det fra.

Fra et kinesisk perspektiv så dreier Trumps besøk til Beijing seg om å understreke at Kina og USA fra nå av er likestilte i makt. Man kan beskrive USAs globale tilbaketrekking, og Kinas globale framvekst, på mange måter. En måte er å peke på at også Syria i helga signerte Paris-avtalen om klimautslipp. Det betyr at USA nå er det eneste landet i verden som ikke har underskrevet den. En annen måte å minne om det samme på, er å huske tilbake til Det kinesiske kommunistpartiets siste partikongress i oktober, der Xi Jinpings tanker ble skrevet inn i den kinesiske grunnloven. Han er den globale lederen som fronter miljøtrusler og advarer mot trumpsk proteksjonisme. Xi er framtida. Og hvem er i så fall fortida? Nettopp.

Kinas krav om likestilling med USA på den internasjonale scene, understrekes av at det i kinesiske presse brukes ord som «nytt kapittel i historien», og «stormakts-forholdet», i forbindelse med Trumps besøk.

Trump ønsker seg mye ut av besøket i Beijing. Han ønsker, slik han har snakket om siden før han flyttet inn i Det hvite hus, hjelp til å temme nord-koreansk aggresjon. Men her er det etter alt å dømme lite Kina kan gi av konkrete ting. Kina ha dialog med Nord-Korea, og innser at de amerikanske forhåndsbetingelsene - å fjerne det nord-koreanske atomvåpenprogrammet - er langt fra realistisk.

Fordi Trump har bygget det meste av denne Asia-turen rundt utsiktene til å få et gjennomslag når det gjelder Nord-Korea, er det lite sannsynlig at har får noen innrømmelser når det gjelder både handel og de kinesiske kravene i havet overfor en rekke lend i Asia. Derfor er det Kina som stiger fram som landet som gjør krav på global respekt og styrke under Trumps Asia-tur. Han gjør Kina stort igjen.