PRISVINNERE: Jodi Kantor, Megan Twohey, redaktøren Rebecca Corbett og reporter Cara Buckley feiret nylig med kolleger i New York Times at de vant en Pulitzer-pris for avsløringene av Harvey Weinstein. Foto: Hiroko Masuike / The New York Times/ Handout via REUTERS
PRISVINNERE: Jodi Kantor, Megan Twohey, redaktøren Rebecca Corbett og reporter Cara Buckley feiret nylig med kolleger i New York Times at de vant en Pulitzer-pris for avsløringene av Harvey Weinstein. Foto: Hiroko Masuike / The New York Times/ Handout via REUTERSVis mer

Journalistikk under Trump

Trump har gjort amerikansk journalistikk «great again»

Tvang journalistikken tilbake til røttene.

Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Det årlige bransjetreffet Nordiske Mediedager i Bergen er en to dagers påminnelse for oss voksne bladfyker at jammen skjer det mye rart i bransjen vår. Blockchain og GDPR er bare to nye fenomener som om kort tid sikkert glir uanstrengt inn i samtalen.

Men mediedagene er også en påminnelse om at det er enkelte ting i journalistikken som er uforanderlig. Det minnet ikke minst de amerikanske gjestene publikum om. Donald Trump får mye av æren for at legendariske nyhetsinstitusjoner som New York Times og Washington Post på ny leverer glitrende og prisvinnende kvalitetsjournalistikk.

De har gått tilbake til røttene og pusset støvet av gammel storhet.

Redaktør Cameron Barr i Washington Post fortalte at han var inderlig lei av Watergate-arven og hele Woodward og Bernstein-myten da han begynte i avisa for 14 år sida. Han mente avisa måtte stue laurbærene i skapet og tilpasse seg en ny virkelighet. Men etter Trump ser han annerledes på det, både når det gjelder arven og metodene.

Han forteller gjenkjennelig for alle fans av amerikanske avisfilmer, om «tilfeldige» møter på parkbenker. Med kilder, men også med kolleger. De må nesten regne med at de både overvåkes, hackes og til og med utsettes for infiltrering når de går etter Trump og hans russiske forbindelser.

Derfor diskuterer de aldri sakene åpent i redaksjonen. De bruker krypteringstjenester seg imellom.

Trump inspirerer til god journalistikk også på andre områder. New York Times-avsløringene av Harvey Weinstein var dels en reaksjon på Trumps famøse utsagn om hva rike mektige menn kunne tillate seg. Hele metoo-bevegelsen ble utløst av at USA valgte en president som ikke bare skrøt av å ha trakassert kvinner, men åpenlyst fortsatte å trakassere kvinner under valgkampen uten at det fikk konsekvenser.

Redaktøren Rebecca Corbett ledet journalistene som avdekket Weinsteins mange overgrep i Hollywood. Som man kan forestille seg, gjelder det å være pinlig nøyaktig og skaffe vanntett dokumentasjon når du går etter menn som i tiår har sluppet unna ved å true med landets fremste advokater. Det gjorde Weinstein også denne gangen, men det hjalp ikke mot den omfattende dokumentasjonen Times-gjengen hadde gravd fram.

Nylig vant Corbett og gruppen hennes Pulitzer for Weinstein-avsløringen. Men Corbett vil heller ikke hvile på laurbærene. Hun mener slike høyprofilerte saker har vært viktig for metoo-bevegelsens gjennomslag, men at det er på tide å grave i hva for eksempel lavtlønte kvinner i servicenæringen og landbruket utsettes for på daglig basis. Hun minner om at også de fleste av Weinsteins ofre var vanlige kvinner, og at det er pressens jobb å gi de som ikke kan forsvare seg mot maktovergrep en stemme.

Trump lovet å gjøre Amerika «great again». Det virker i hvert fall som han har lykkes når det gjelder journalistikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook