RAKETTANGREP: Slik så det ut i nærheten av presidentpalasset i Kabul tirsdag. Foto: Reuters/NTB Scanpix
RAKETTANGREP: Slik så det ut i nærheten av presidentpalasset i Kabul tirsdag. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Trump har havnet i den afghanske hengemyra

Rakettangrepet mot presidentpalasset i Kabul tirsdag var neppe tilfeldig. Det skjedde nemlig nøyaktig ett år etter at Donald Trump offentliggjorde sin Afghanistan-strategi.

Kommentar

Da Donald Trump drev presidentvalgkamp sommeren 2016, lovte han sine velgere at han skulle trekke amerikanske styrker ut av Afghanistan. 21. august i fjor fortalte han amerikanerne at han hadde ombestemt seg; USA skulle fortsette sitt militære engasjement inntil den afghanske regjeringen hadde full kontroll over landet. Dette skulle skje ved å sende flere soldater, styrke trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker og ved å tvinge Taliban til forhandlinger med den afghanske regjeringen. Samtidig skulle Pakistan presses til å stanse støtten til de afghanske talibanerne, mens Kabul-regjeringens støttespiller India, skulle få en viktigere rolle.

Lite har gått som Trump håpet.

De siste par ukene har Taliban og IS drevet gjøn med den afghanske hæren og den USA-ledede NATO-operasjonen Resolute Support Mission, der Norge deltar med 50 soldater.

Rett under nesa på den afghanske hæren og NATO tok om lag ett tusen talibansoldater for snaue to uker siden kontrollen over den strategisk viktige provinshovedstaden Ghazni og flere områder rundt. De holdt byen i fem dager før amerikanske flygere klarte å bombe dem ut. Ingenting tyder på at talibanerne hadde til hensikt å holde byen, dette var bare nok et varselskudd; vi er fremdeles sterke.

Mandag opprettet Taliban en falsk veisperring i Kunduz-provinsen i Nord-Afghanistan og tok med seg rundt 170 passasjerer fra tre busser, mange kvinner og barn. 149 sivile slapp fri, og alt tyder på at de ble løslatt og ikke «befridd» som afghanske myndigheter hevdet. Taliban var ute etter folk som jobbet for sikkerhetsstyrkene og ikke sivile.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så kom den ultimate aksjonen tirsdag. Mens Afghanistans president Ashraf Ghani gjorde seg klar til å holde tale i presidentpalasset, avfyrte opprørere flere raketter mot området han befant seg i. Til alt overmål skjedde angrepet ved innledningen av fastehøytida Eid al-Adha. Flere observatører peker imidlertid på at datoen for angrepet også er symbolsk; det skjedde på ett årsdagen for Donald Trumps Afghanistan-tale.

IS-krigerne som opererer i Afghanistan har tatt på seg ansvaret for dette angrepet, men det er mer sannsynlig at Taliban står bak. Når det gjelder angrepet mot en privatskole i Kabuls sjiamuslimske område Dasht-e-Barchi i forrige uke, er det all grunn til å tro at IS sto bak, slik gruppa også hevdet. Rundt 50 høyskoleelever ble drept av en sjølmordsbomber. Å drepe «vantro» sjiamuslimer er først og fremst i IS’ interesse, ikke i Talibans.

For ett år siden hadde neppe Donald Trump trodd at IS skulle ekspandere så kraftig i Afghanistan som tilfellet har vært. Men at terrorgruppa har styrket seg, har ikke minst sammenheng med at amerikanerne har bidratt sterkt til å drive IS ut av Irak og Syria.

Og om det går dårlig på den militære fronten, ser det ikke særlig lysere ut fra et politisk ståsted. USAs press på Pakistan, der ikke minst toppsjefer i landets etterretningstjeneste, ISI, støtter Taliban, har ikke lyktes. Donald Trumps ønske om et større indisk politisk engasjement er heller ikke blitt oppfylt. Når det gjelder forhandlinger, har det vært hemmelige møter mellom amerikanske utsendinger og Taliban-representanter i Qatars hovedstad Doha i sommer. Men så lenge Taliban bare vil forhandle ut fra styrke, går det dårlig med Donald Trumps intensjoner.

En FN-rapport slår fast at 1692 sivile afghanere ble drept og 3430 skadd i løpet av årets seks første måneder. I tillegg kommer de militære tapene. Hundrevis av talibankrigere og regulære afghanske soldater er drept bare i løpet av sommermånedene. Hittil i år er har fem amerikanske soldater mistet livet. At dette tallet er så lavt, skyldes at USA er lite engasjert i bakkekamper og i stedet bruker sine krigsfly for å bombe og beskyte motstanderne.

Tapene på den afghanske regjeringssida er store. Det er flere årsaker til dette. Mange av soldatene er dårlig trent og lite motiverte. Et betydelig antall deserterer, og korrupsjonen blomstrer. I motsetning til disse krigerne, har talibanerne høy kampmoral.

USA har det siste året økt antall soldater i Afghanistan med fra rundt 10 000 til 15 000. Det er på langt nær nok til å endre kampbildet. På det meste hadde USA over 100 000 soldater i landet. Til sammen vil USA i år bruke rundt 380 milliarder kroner på krigføringen i Afghanistan. Støtten til den afghanske hæren er på 42 milliarder.

Talibanerne kontrollerer mer av landet nå enn de gjorde for ett år siden.

Under presidentvalgkampen omtalte Donald Trump USAs krig i Afghanistan som «en total katastrofe». Den gang skyldte han på president Barack Obama.

Katastrofen fortsetter, men nå holder Trump kjeft.