GJENINNFØRTE SANKSJONER: 8. mai annonserte president Donald Trump at USA trekker seg fra Iran-avtalen og samtidig gjeninnførte sanksjonene mot landet. Foto: Saul Loeb / AFP photo / NTB scanpix
GJENINNFØRTE SANKSJONER: 8. mai annonserte president Donald Trump at USA trekker seg fra Iran-avtalen og samtidig gjeninnførte sanksjonene mot landet. Foto: Saul Loeb / AFP photo / NTB scanpixVis mer

Iran-avtalen:

Trump har rett om Iran-avtalen

President Trump er ikke alene om å mene at Iran-avtalen er «the worst deal ever».

Meninger

Trumps beslutning om å trekke USA ut var ikke uventet. Han hadde sagt det mange ganger i løpet av valgkampen.

Beslutningen var heller ikke ulogisk, kritikken av avtalen har vært sterk fra dag én, og den har langt fra vært begrenset til det republikanske partiet eller kretsen rundt statsminister Netanyahu.

Iran-avtalen er en feilaktig betegnelse. Det er snakk om en plan. Da den ble kjent, pekte kritikerne på tre mangler. Avtalen ville ha blitt nedstemt i begge hus i kongressen. Obama valgte derfor udemokratisk å gi USAs tilsagn gjennom et presidentdekret. Han og medlemmene av hans administrasjon har fremstilt dette som en triumf som Trump nå ødelegger.

Argumentet fra republikanerne er at dette var Obamas og ikke Amerikas politikk. For Obamas administrasjon var avtalen svært viktig, ellers er det vanskelig å forklare hvorfor han presset Iran til å akseptere begrensninger på utviklingen av langtrekkende missiler. Iran slapp å måtte vise hvor langt atomvåpenforskningen var kommet. Avtalen gjorde også en stor bue rundt militære forskningsinstitusjoner. Der slapp internasjonale inspektører ikke inn.

International Institute for Science and International Security, frittstående, uavhengig og bredt anerkjent, har årlig kommet med rapporter som er sterkt kritiske til IAEAs rapporter om Iran, ikke minst at iranske myndigheter jevnlig nektet inspektører adgang til steder og hvis de slapp inn, var inspeksjonene så begrenset og de iranske redegjørelsene såpass unnvikende at de burde ha vært avvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump er ikke alene om å mene at dette er «the worst deal ever». Men fokus var begrenset til utviklingen av atomstridshoder – og her kan det se ut som om Iran har holdt seg til avtalens bokstav.

Trump-administrasjonens linje er at avtalen har gitt den iranske staten, ikke minst Revolusjonsgarden, store inntekter. Det er disse inntektene som nå finansierer regimets krigføring. Iransk-ledede styrker kjemper mot amerikanske i Irak og Syria, de har bevæpnet militsen i Jemen, de er til stede i Libanon og de er nå i stand til å beskyte Israel – landet som iranske myndigheter gjentatte ganger har lovet å utslette. Dette koster.

Den israelske avsløringen av Irans omgåelse av avtalen fokuserer nettopp på de siste punktene. Den offisielle responsen fra EUs side, som kom så raskt at materialet er lest beundringsverdig kjapt, var at Israel ikke påviste noe brudd. Mulig det, men det som ble påvist var at Iran nå har teknologien og missilene som trengs for å kunne treffe mål langt borte – Tel Aviv, men også europeiske byer.

EUs respons fremført av Mogherini i Israel i begynnelsen av måneden var at materialet riktignok viste at Iran løy, men nettopp derfor var avtalen så viktig. Det er slags logikk her – men neppe egnet til å berolige.

EU og USA forhandlet om en revisjon av avtalen frem til april uten resultat. Hvorfor vet vi ennå ikke, men skal vi dømme ut fra Mogherinis uttalelser så har ikke EU vært villig til å lytte til de amerikanske innvendingene. USA behøver ikke EU, andre land i Midtøsten er opptatt av å sette en stopper for Irans ambisjoner og støtter USAs line. Ikke bare Israel, men Saudi-Arabia.

EUs holdning er at den amerikanske beslutningen vil føre til iransk atomopprustning, den amerikanske er at den allerede er i gang – en linje som andre land i Midtøsten deler.

To aspekter påvirker EUs støtte til avtalen. Den er en anerkjennelse av EU som utenrikspolitisk aktør, men en temmelig tonedøv sådan. Etter hvert som bevisene på at Iran bygget opp innsikten til å utvikle atomsprenghoder og missilene som trengtes til å kunne bruke dem, kom det absolutt ingen reaksjon fra EUs side.

En revisjon av avtalen kunne muligvis ha reddet den. Men at EU har vært forbausende uforberedt på at Trump ville gjøre som han hadde lovet i valgkampen er åpenbart. Forsøkene på å samle alle 28 medlemsland for å slå ring om avtalen virker lite sannsynlig. Da Macron var i Washington var han innstilt på en revisjon, det var også britene.

Det andre aspektet er det økonomiske. Ytterligere sanksjoner mot Iran vil ramme europeisk næringsliv. Da avtalen ble inngått var en tysk offisiell delegasjon på plass i Teheran innen det var gått en uke, andre fulgte hakk i hæl. Det er kanskje viktig å legge til at også amerikanske bedrifter rammes, Boeing har undertegnet en kontrakt om salg av fly til $20 milliarder som nå legges på is. Dette har vært kjent lenge.

I en artikkel publisert i Die Welt 8. mai, avdekkes hvor mye vestlige forskere og etterretningstjenester klarte å avdekke om det tette atomsamarbeidet mellom Iran og Nord-Korea. Forfatteren var Hans Rühle, en av Tysklands fremste eksperter på masseødeleggelsesvåpen.

Selv om bevisene var håndfaste, valgte vestlige politikere å holde fast i en avtale som fra første dag bare var et skalkeskjul. Som Mogherini viste i Israel, er det fortsatt den linjen som gjelder.

EUs linje ser ut til å være at avtalen virker konfliktdempende. Det eneste som vel kan sies å ha hatt den funksjonen var det israelske angrepet på iranske stillinger i Libanon og Syria. På den måten har Israel bremset Irans ekspansjon til Middelhavet. Det er i Israels interesse, men også i Europas.