STØTTESPILLER: Den kontroversievlle sjefen for nettstedet infowars, Alex Jones, er en av Donald Trumps sentrale støttespillere. Her deltar han på republikanernes landsmøte i Cleveland i sommer. Foto: NTB Scanpix
STØTTESPILLER: Den kontroversievlle sjefen for nettstedet infowars, Alex Jones, er en av Donald Trumps sentrale støttespillere. Her deltar han på republikanernes landsmøte i Cleveland i sommer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Informasjonskrigen i USA

Trump hører på mannen som tror myndighetene sto bak 9/11

Vi oversvømmes av konspirasjoner. Noen av dem kommer helt fra toppen.

Kommentar

På sin avskjedsturne i Europa tar Barack Obama et overraskende pessimistisk oppgjør med spredningen av falske nyheter. Fake news. Han mener løgner, konspirasjonsteorier og propaganda i sosiale medier er et sykdomstegn og en trussel mot demokratiet. Det bidrar til å undergrave tilliten til samfunnsinstitusjoner og politiske ledere, sår splid og sprer frykt. Han ser at det skjer både i USA og i Europa.

Obama nevnte ikke ondet ved navn på en pressekonferanse med Angela Merkel forleden, men en svært aktiv bidragsyter er i ferd med å innta Det hvite hus. Donald Trump ble ofte tatt i rene løgner i løpet av valgkampen, og han tok ikke fem cent for å gjenta løgner selv etter at de var korrigert, slik som at han hadde vært mot Irak-krigen fra starten.

Men Trump har tatt den politiske løgnen ett skritt lenger enn de fleste demokratisk valgte ledere tillater seg. Han omgir seg med et par av USAs mest beryktede utøvere i sjangeren.

En av de første Trump ringte etter valgseieren for å takke for støtten, var ultrakonservative Alex Jones, den meget kontroversielle sjefen for nettstedet med det passende navnet «infowars», som lever av å spre falske nyheter og konspirasjonsteorier. Jones hevder at myndighetene sto bak både Oklahoma-bombingen og 9/11, og at skolemassakren i Newtown var iscenesatt for å skjerpe våpenlovgivningen. Han har også noen spennende konspirasjonsteorier om Washington og utenomjordiske vesener.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump stilte opp i radioprogrammet hans tidlig i valgkampen. Der gjentok han løgnen om at muslimer i New Jersey samlet seg og jublet da tvillingtårnene ble angrepet. De to deler også beundringen for Russland. Alex Jones er en ytterliggående aktør som særlig appellerer til yngre generasjoner i nettets mest paranoide univers. At han er blitt en takknemlig støttespiller for den kommende presidenten, er skremmende, men kanskje den logiske konsekvens av en langvarig utvikling, der også tradisjonelle mediers hegemoni har falt.

Sosiale mediers bruk av algoritmer lukker oss inne i ekkokammere som i beste fall serverer oss et ensidig nyhetsbilde, i verste fall et falskt. Jeg har forlengst sluttet å bli overrasket over hvilke falske nyheter som spres ukritisk. Noe er ufarlig, mange deler humorsider i fullt alvor, men ofte er det en usannhet som er politisk motivert, som for eksempel påstanden om at Obama ikke er født i USA som Trump bidro til.

Angrep på «mainstream media» var et fast innslag på alle Trumps folkemøter; en velkjent strategi for den som vil kneble kritikk. Vi kjenner den igjen fra høyresida i Europa også. Die Lügenpresse heter det på ny i Tyskland.

USA-valget har flere likhetstrekk med Brexit-avstemningen enn nasjonalisme og innvandring. Brexit-lederne spilte på mistilliten til det politiske establishment, til eliten i Westminster og Brussel. Michael Gove utbrøt i en debatt at han ikke ville ha mer kunnskap: Vi har fått nok av eksperter.

Kaoset i etterkant av avstemningen har bekreftet at han var en mann av sine ord, og resultatet ga Ukip-lederen Nigel Farage anledning til å æreskjelle EU-parlamentarikerne en siste gang før han dro videre til USA for å heie på Donald Trump.

Her hjemme er det få som åpent støtter Trump, men norsk høyrefløy har noe av den samme strategien som sine amerikanske og europeiske fettere; forakten for kunnskap (som særlig viser seg i klimaspørsmål), mistilliten til institusjonene (skreddersømøkonomer i Finansdepartementet), til mediene (ARK), til politikerne (alle de andre folkevalgte) og selvfølgelig innvandring. Alltid innvandring.

Dette handler om identitet, ikke alltid om virkelighet. Når gravide Sylvi Listhaug på sin nystartete blogg angriper «elitefeministene» for å blande seg inn i ting de ikke har noe med, vet hun nøyaktig hvem hun treffer hjemme. Det spiller ingen rolle at hun selv sitter på toppen av samfunnspyramiden og nyter alle godene av feministenes kamp. Hun snakker til dem som er skeptisk til offentlig organiserte trillegrupper for menn. Hun er på lag med den tause majoritet, mot skravleklassen på Grünerløkka som aldri har gjort et ærlig stykke arbeid.

Listhaug blogger og skriver på Facebook, Trump twitrer. Trump liker så godt å snakke direkte til folket, at han gjerne vil fortsette å holde folkemøter når han er president. Det kan bli interessant siden kjernen i hans budskap alltid var å kritisere makta i Washington, sjikanere motstandere, angripe journalister og fable fritt om virkeligheten.

Alt løgnen trenger er den rette fienden og et velvillig publikum.