TRUMP OG PUTIN: Trump kan samarbeide mer med Russland for «å knuse IS». Å sende IS på historiens skraphaug har vært et av de få utenrikspolitiske målene Donald Trump har satt seg, skal vi tro hva han har sagt under valgkampen. Foto: AP /Alexander Zemlianichenko
TRUMP OG PUTIN: Trump kan samarbeide mer med Russland for «å knuse IS». Å sende IS på historiens skraphaug har vært et av de få utenrikspolitiske målene Donald Trump har satt seg, skal vi tro hva han har sagt under valgkampen. Foto: AP /Alexander ZemlianichenkoVis mer

Midtøsten etter valgseieren:

Trump med Putin og Netanyahu på vennelista

Mye kan skje i Midtøsten før Donald Trump flytter inn i Det hvite hus 20. januar.

Kommentar

Mens Donald Trump holdt sin seierstale i dag morges norsk tid, var amerikanske fly på vingene over Mosul i Irak for å kaste den såkalte islamske stat, IS, ut av byen. Samtidig fortsatte USAs allierte i Syria sitt forsøk på å innta den strategisk viktige IS-byen Raqqa.

President Barack Obama satte inn sin storoffensiv i Irak under innspurten av den amerikanske valgkampen, men den innledende framgangen på slagmarken ble overskygget av Hillary Clintons private e-postkonto. Hadde Clinton vunnet presidentvalget, kunne Obama lagt opp sin Irak- og Syria-strategi i samråd med sin partifelle. Nå vet han ikke hva Donald Trump vil.

Muligens vet heller ikke USAs neste president sjøl hva han skal gjøre med det amerikanske nærværet på slagmarkene i Irak og Syria.

Det han har sagt er at han ønsker et nærmere samarbeid med Russland i Syria og at han dermed også vil ha et mer forsonlig forhold til Syrias diktator Bashar Assad. Det vil bety at USAs syriske allierte går en usikker framtid i møte. Men uansett hva Trump måtte ønske, har han også sine vestlige allierte i NATO å ta hensyn til. Han kan ikke velge Putin foran Angela Merkel, Theresa May og François Hollande.

Men han kan samarbeide mer med Russland for «å knuse IS». Å sende IS på historiens skraphaug har vært et av de få utenrikspolitiske målene Donald Trump har satt seg, skal vi tro hva han har sagt under valgkampen.

Går vi over til Irak, har ikke Trump noen Vladimir Putin han kan samarbeide med. Men han har amerikanske spesialstyrker på bakken og amerikanske piloter i lufta. Seinest i forrige uke kritiserte han Obamas Mosul-offensiv, men han kan ikke knuse IS uten å ta Mosul. På den annen side må han også unngå at amerikanerne ikke blir kastet ut i ei hengemyr i Iraks nest største by. Det blir ikke nødvendigvis så lett.

Mens reaksjonene er dempet over store deler av Midtøsten, er israelske myndigheter fornøyd med valget av Trump. Riktignok er Hillary Clinton en ihuga Israel-venn, men Trump har i valgkampen overgått sin demokratiske rival i å hylle israelerne som USAs aller beste venner. Derfor har ikke Benjamin Netanyahu noe imot at den republikanske outsideren nå rykker inn i Det hvite hus. I boka: Hvordan gjøre USA «great again», skriver Trump:

«Israels president skal ikke behøve å reise hit for å forklare Kongressen hva vi pleide å stå for.»

Med dette sitatet sikter Trump til Benjamin Netanyahus tale til den amerikanske kongressen i mars i fjor, en tale han ikke hadde klarert med president Barack Obama på forhånd. Etter dette har forholdet mellom Obama og Netanyahu vært mildt sagt kjølig.

At Trump i boka kaller Israels statsminister for president, får vi heller være overbærende med. Det er tross alt mye å holde styr på i en stor verden.

Donald Trump har lovt å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Det har også tidligere presidentkandidater gjort, men uten at noe har skjedd. Trolig forblir USA-ambassaden i Tel Aviv. Ingen andre land har sine ambassader i Den hellige stad, og et slikt skritt ville ført til arabiske reaksjoner en amerikansk president ikke har råd til å utsette seg og sitt land for.

Men Benjamin Netanyahu kan likevel si seg fornøyd. Nå slipper han maset fra Barack Obama om å gjenoppta forhandlingene med palestinerne. Trump sier han ikke støtter en tostatsløsning, og selv om Oslo-avtalen og seinere fredsinitiativer er steindaue, vil israelerne nå ha langt friere hender både til å bygge ulovlige bosettinger og til å herje med obsternasige palestinere. Og dollarene vil fortsette sin frie flyt fra Washington til Jerusalem.

Når det gjelder atom-avtalen med Iran, kan også statsminister Netanyahu se lyst på framtida. Trump er en sterk motstander av avtalen og har gjort det klart at han vil reforhandle den. Det er også i tråd med ønskene til det nyvalgte republikanske flertallet i Kongressen.

Siden Iran og Saudi-Arabia kniver om hegemoniet i Midtøsten, har ikke Trump så mye å tape på ei hard linje overfor Iran. Mesteparten av den arabiske verden har lite til overs for iranernes støtte til president Assad i Syria. Men her har også Trump Vladimir Putin å ta hensyn til. Teheran og Moskva er allierte i Syria, og det kommer ikke Trump unna, skal han forbedre relasjonene med Kreml.

Vil vi så se en helt ny amerikansk Midtøsten-politikk? Neppe, til det er området altfor viktig, ikke minst økonomisk. Selv om USA er mer selvforsynt med olje enn tidligere, kan ikke en amerikansk president ignorere de mektige oljerike arabiske landene. Trumps rådgivere vil også fortelle ham at han ikke kan knuse IS uten hjelp fra araberverdenen.

Så får vi se om Trump har mer suksess i sin kamp mot terrorisme enn det forgjengerne har hatt. Faren er vel heller at en mer aggressiv amerikansk politikk vil skape flere terrorister enn færre.

Og det er lenge til den 20. januar. Situasjonen i Irak og Syria kan se helt annerledes ut da enn den gjør i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook