KOLLISJONSKURS: Trump og Putin vil stange mot hverandre i Israel/Palestina-konflikten. / AFP PHOTO / DON EMMERT AND Natalia KOLESNIKOVA
KOLLISJONSKURS: Trump og Putin vil stange mot hverandre i Israel/Palestina-konflikten. / AFP PHOTO / DON EMMERT AND Natalia KOLESNIKOVAVis mer

Trump og Putin er på
kollisjonskurs i Palestina-spørsmålet

Donald Trump er Israels ihuga støttespiller, Vladimir Putin satser på palestinerne. Her kan det bli konflikt mellom to kompiser.

Kommentar

America first, Israel next. Dette er budskapet fra USAs nyinnsatte president. Nå er han og hans «Israel-hær», bestående av generaler, milliardærer og andre forretningsmenn klare til å sende verbale granater mot alle Israels kritikere.

- Dere må stå sammen for å nå målet om en palestinsk stat, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i begynnelsen av forrige uke da palestinske politiske ledere, samlet i Moskva, ble enige om å danne en samlingsregjering.

NÅ ER DET slett ikke sikkert at palestinerne klarer å danne en felles regjering der både Fatah, Hamas og andre grupper er med. Forsøkene har strandet tidligere, men da med lunkne araberstater som initiativtakere. Denne gangen vil trolig palestinerne strekke seg lenger i bestrebelsene om en slags enighet – fordi Trump truer med å knuse alt håp om en tostatsløsning. Palestinernes president Mahmoud Abbas har da også bedt president Vladimir Putin om hjelp til å stanse eiendomsmogulens plan om å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

ISRAELS STATSMINISTER Benjamin Netanyahu hadde trolig en av sine beste politiske dager under regjeringskonferansen søndag, den første i det mange israelere håper skal bli «den nye tid», med betingelsesløs amerikansk støtte til alt den jødiske staten foretar seg. Under regjeringskonferansen sa Netanyahu at han er villig til å gi palestinerne en «stat minus». Dette minuset betyr trolig både mindre palestinsk territorium og ingen reell stat. Det er lett å minnes israelske tilbud fra 1970- og 1980-tallet som gikk ut på å gi palestinerne indre sjølstyre og ikke noe mer.

TRUMP, som snakket med Netanyahu på telefon søndag kveld, vil ha israelske forhandlinger med palestinerne, men disse skal være på israelernes premisser, må vite. Rett før nyttår utnevnte han sin juridiske rådgiver, den ortodokse jøden Jason Dov Greenblatt, til sin internasjonale sjefsforhandler. Greenblatt skulle også ha ansvaret for Midtøsten-forhandlingene, mente Trump da. Men så ombestemte han seg. I forrige uke ga han sin svigersønn Jared Kushner, også han ortodoks jøde, jobben som sjefsforhandler i konflikten mellom israelere og palestinere. Nepotismen lenge leve.

- Hvis ikke du kan skape fred i Midtøsten, kan ingen gjøre det, sa Trump til datteren Ivankas ektemann kvelden før han ble innsatt som president. Han skrøt av svigersønnen som en som kjenner spillerne i Midtøsten-konflikten og en som kan regionen. Problemet er bare at ingen verken i Israel eller i Palestina kjente noe særlig til Kushner før han som svigerfars wonderboy ble «fredsdue». Kushner har møtt Benjamin Netanyahu én gang – som barn. Det var da faren hans, forretningsmannen Charles Kushner, hadde et møte med den israelske politikeren.

SJØL OM det er litt delte meninger i Trump-administrasjonen om hvor nært forholdet til Israel skal være, er det presidenten og hans ihuga israelvenner som sitter i førersetet. Dette er folk som støtter ett hundre prosent opp om bosettingene i de okkuperte områdene Øst-Jerusalem og Vestbredden og som ønsker en israelsk annektering av det mange jøder kaller Judea og Samaria. En slik annektering ønsker også Israels høyreside. Når Benjamin Netanyahu på regjeringsmøtet søndag utsatte spørsmålet om annektering av den store bosettingen Ma’aleh Adumin på høydene rett øst for Jerusalem, var det ikke fordi han ikke ønsket dette området innlemmet i Israel. Han ville bare diskutere det med Donald Trump først. Gir Donald Trump grønt lys, vil det bety et geografisk farvel til palestinernes ønske om en hovedstad i Øst-Jerusalem. Og flyttes den amerikanske ambassaden til Jerusalem, vil det innebære et politisk farvel til en hovedstad i byen som er hellig både for jøder, kristne og palestinere.

RUSSLANDS PRESIDENT Vladimir Putin vil nok sette mye inn på å få overtalt Trump til å ombestemme seg i ambassadesaken. Det blir neppe lett. Men russerne er på frammarsj i Midtøsten, og da hjelper Trumps generaler lite i den store sammenheng.

Syria-krigen har gitt Russland en Midtøsten-innflytelse man må tilbake til den kalde krigen for å finne maken til. Denne innflytelsen har også gått på bekostning av USA, noe som ikke var tilfelle da sovjetere og amerikanere sloss om hegemoniet i denne regionen.

I GÅR begynte det russisk-initierte Syria-møtet i Kasakhstans hovedstad Astana, der Tyrkia og Iran er medarrangører. Noen av Syrias opprørsgrupper deltar, sammen med høytstående representanter for Assad-regimet. Russland har klart det FN ikke har fått til, noe som styrker president Putins rolle i Midtøsten.

Så får vi se om Putin også lykkes med sitt framstøt overfor et splittet Palestina. Det vil neppe Donald Trump sette særlig pris på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook