Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Trump-retrett i Syria åpner for IS-comeback

USAs beslutning i helga om å trekke amerikanske styrker ut av Nord-Syria kom ikke overraskende. Men dette er langt mer enn bare et forræderi mot kurderne.

RASER MOT TYRKIA: Soldater fra den kurdiskdominerte SDF-militsen demonstrerte forleden mot Tyrkias planer om å invadere områdene de kontrollerer i det nordøstlige Syria. Foto: Baderkhan Ahmad/AP/NTB Scanpix
RASER MOT TYRKIA: Soldater fra den kurdiskdominerte SDF-militsen demonstrerte forleden mot Tyrkias planer om å invadere områdene de kontrollerer i det nordøstlige Syria. Foto: Baderkhan Ahmad/AP/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Det manglet ikke på advarsler da den kurdiske YPG-militsen og den kurdisk-ledede paraplyorganisasjonen Syrias demokratiske styrker (SDF) i 2015 inngikk et nært forsvarssamarbeid med USA i det nordøstlige Syria. Kurderne håpet å få både politisk og militær støtte fra amerikanerne i kampen for å beholde sitt sjølerklærte sjølstyre i Rojava-provinsen ved å bistå Washington i kampen mot IS, noe mange mente bare var ønsketenking i realpolitikkens verden. Skeptikerne fikk rett. Til tross for at det først og fremst var SDFs fortjeneste at IS ble nedkjempet i Nord-Syria, gjorde president Trump det allerede i desember i fjor klart at kurderne ikke kunne regne med amerikansk hjelp når de skulle slåss mot det de ser som sin alvorligste trussel; Tyrkia.

SYRIA: Amerikanske soldater skal ha begynt tilbaketrekningen fra grensa mot Tyrkia Foto: ANHA (HAWAR NEWS) via AP Vis mer

Ved å gå inn i Syria har president RecepTayyip Erdogans mektige hær startet «det endelige oppgjøret» med YPG, som Tyrkia kaller en terrororganisasjon, ikke minst på grunn av samarbeidet med den kurdiske separatistbevegelsen PKK. Og sjøl om president Trump truer Erdogan med å knuse Tyrkias økonomi hvis han «går for langt», er dette en mager trøst for mer enn én million kurdere i området. De ser sin framtid truet, som nye ofre i de blodige krigene som har herjet denne delen av Midtøsten siden den USA-ledede invasjonen i Irak i 2003.

Tyrkias invasjon i Nord-Syria der landet allerede opererer som en okkupasjonsmakt flere steder, dreier seg ikke bare om å etablere en tyrkisk-kontrollert «sikkerhetssone» i de syriske grenseområdene mot Tyrkia. Mer enn tre millioner syriske flyktninger lever i dag på tyrkisk jord, og Erdogan ønsker med denne militæroperasjonen å kvitte seg med de fleste av disse ved å relokalisere dem, først og fremst i områder de vil erobre fra kurderne. Ingen spør den kurdiske sivilbefolkningen om hva den ønsker, og faren for at mange av disse nå skal bli flyktninger, er overhengende.

Trolig har ikke kurderne annet å gjøre enn å be om støtte fra president Bashar Assad. Han er neppe interessert i å komme i en væpnet konflikt med Tyrkia, men vil trolig gå et godt stykke for å få til en tilnærming overfor SDF/YPG. For kurderne er imidlertid ikke USAs tilbaketrekning bare et forræderi, Trump har også tatt fra dem de fleste forhandlingskortene i en mulig dialog med Assad-regimet. Assad og hans to allierte, Russland og Iran, har fått en gavepakke av den amerikanske presidenten.

Terrorgruppa IS har heller ingen grunn til å være forbannet på Donald Trump i denne saken. Sjøl om det islamske kalifatet i Irak og Syria er nedkjempet, er IS-jihadistene fremdeles aktive både i Irak og i Syria, hvor de holder til i tynt befolkede områder der det er vanskelig å utøve statlig kontroll. Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon skal det fremdeles befinne seg 18 000 IS-krigere i de to landene.

Bare i løpet av de tre første ukene i september gjennomførte IS nesten ett hundre angrep i Irak, ifølge irakiske nyhetsmedier. I det nordøstlige Syria skal det ha vært 430 IS-angrep mellom april og august.

Det er viktig å lytte til det kurderne sier om IS etter at USA trekker seg ut. SDF/YPG vil nå måtte konsentrere all sin militære innsats i kampen mot tyrkiske styrker, og dermed vil IS-krigerne få muligheten til å reetablere seg flere steder. Samtidig sier kurdiske myndigheter at fengslene og fangeleirene, der rundt 7000 IS-krigere oppholder seg, i framtida vil lide under mangel på vakter, fordi disse skal ut å forsvare Rojava. Dermed vil det være fritt fram for å rømme.

80 000 IS-kvinner og barn sitter i interneringsleirer under kurdisk kontroll, der forholdene allerede er svært ille. Hva som skjer her når store deler av den allerede svekkede vaktstyrken sendes ut i krigen, vet ingen. 12 000 av de internerte er utlendinger, blant dem en håndfull norske IS-kvinner og deres barn. Trolig vil debatten om deres skjebne blusse opp igjen her hjemme, når den tyrkiske invasjonen er et faktum.

Mange amerikanske militære og politikere er uenige i at USA nå trekker sine styrker ut.

Før Trumps avgjørelse i helga sa den amerikanske obersten Derek Thomson følgende til avisa Los Angeles Times:

-Jeg bruker en kreftanalogi: Ved hjelp av kirurgi fjernet vil svulsten, det fysiske IS-kalifatet. Nå er vi i gang med strålebehandling for å drepe de gjenværende dødelige cellene.

«Strålebehandlingen» er slutt, IS-cellene er klare til å vokse nok en gang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling